Islands fosser er en hovedattraksjon for nesten alle besøkende på Island, uansett om de renner ned over en urgammel havklippe på sørkysten, om de buldrer ned majestetisk fra en iskappe i Vatnajökull nasjonalpark, eller om de sildrer ned langs en klippe et sted i Vestfjordene.
Islands fosser har sin opprinnelse i landets isbreer, som er en essensiell del av dette landets naturlige syklus. Isbreene siger nedover og ut mot Atlanterhavet i store armer fra Islands høyland.
Når du kjører rundt på Island, er det praktisk talt umulig å ikke få øye på en foss et eller annet tidspunkt i løpet av turen. Noen er enorme, for eksempel Dynjandi i Vestfjordene, mens andre er små og gjemt i kløfter i klippene, som den fotogene Gljúfurárfoss.
Andre fosser er faste innslag langs de mest populære sightseeingrutene i landet. Gullfoss, en av de mest verdsatte islandske fossene, er en viktig del av ruten Den gylne sirkel, mens Seljalandsfoss og Skógafoss nærmest er obligatoriske besøk i sør.
Fosser har også spilt en vesentlig rolle i islandsk historie og i folketradisjonene. Goðafoss var for eksempel det endelige hvilestedet for mange hedenske avguder, etter at Islands tidlige nybyggere kastet dem inn i vannfallet som bevis på deres nye kristne tro.
Et annet eksempel er den skjulte skatten som visstnok finnes bak vannet i Skógafoss. Ifølge legenden ble kisten plassert der av Þrasi Þórólfsson, vikingen som bosatte seg på Skógar. Etter et mislykket forsøk på å hente den ble et av håndtakene på kisten ødelagt ved et uhell, slik at kisten ble etterlatt. Håndtaket fra denne kisten ble først hengt opp på kirkedøren i Skógar, før det fant sitt endelige hvilested i bygdemuseet.