Turer til Reykjavík

Den eldgamle Landnåmaboken, som handler om de første slektene som bosatte seg på Island, forteller at den første permanente bosetningen på Island skjedde i Reykjavík («Røykvik») sørvest på øya.

Historien sier at Ingolf Arnarson, en nordmann som var på flukt fra Harald Hårfagre, valgte landgangssted ved å kaste de to ættestolpene fra båten og følge dem til land. Stolpene fant til slutt sin rettmessige plass på hver sin side av høvdingens trone, der han satt i husholdningen.

I dag er det en viss skepsis til at Ingolf faktisk gikk i land akkurat der Landnåmaboken beskriver. Dette skyldes at det er liten sannsynlighet for at stolpene ble skyllet i land der, på grunn av havstrømmene og avstanden mellom land og båten. Det er også sannsynlig at Ingolf logisk sett ville ha slått seg ned i nærheten av naturlige varme kilder, ettersom han visste at det var viktig å holde folket varme i de tøffe islandske vintrene.

Bosetningen begynte uansett å vokse, og de første nordboerne ribbet raskt området for tømmer og beiteområder.

«Røykvik» tyder på at de på den tiden hadde problemer (i det minste språklig sett) med å skille mellom vanndampen fra de geotermiske varme kildene som finnes overalt på Island, og røyk. Disse bølgende hvite skyene var i alle fall nok til å gi inspirasjon til navnet på bosetningen, der den opprinnelige stavemåten hadde en ekstra «r» (Reykjarvík) som ble fjernet i 1800.

Området vi i dag kjenner som Reykjavík, bestod frem til 1700-tallet bare av åkerland, akkurat som resten av Island på den tiden. Da det danske monarkiet fattet interesse for å stimulere områdets ullindustri, ble det imidlertid bygget flere møller, og danskene ble bosetningens viktigste arbeidsgiver i flere tiår. På denne tiden begynte også andre industrier å få større økonomisk innvirkning, for eksempel fiske og skipsbygning.

Denne utviklingen gjorde at byen fikk et offisielt frihetsbrev i 1786 etter at danskene avskaffet handelsmonopolet. Dette regnes derfor som byens grunnleggingsdato.

De neste årene opplevde Islands hovedstad en rekke uavhengighetsbevegelser, en invasjonsstyrke, tre «torskekriger», VM i sjakk i 1972 og til og med toppmøtet på Reykjavík i 1986, der stormaktene USA og Sovjetunionen møttes under den kalde krigen. I tillegg til alt dette har byen også fostret en rekke flotte kunstnere de siste årene, blant annet den eksperimentelle sangeren Björk og band som Sigur Rós, Kaleo og Of Monsters and Men. 

Folk som besøker Reykjavík i dag, vil oppdage en moderne europeisk hovedstad med både moderne nordisk arkitektur og historiske og tradisjonelle bygninger.

Omtrent to tredjedeler av hele Islands befolkning bor i byen, og gjestene kan oppleve en by rik på kunstnerisk kultur, samfunnsånd, musikk, poesi og kjærlighet, mens de er omgitt av den glitrende vakre bukta Faxaflói og det ruvende fjellet Esja. Mange reisende velger Reykjavík som base for å utforske Sør- og Vest-Island, for eksempel ved å dra på dagstur rundt Den gylne sirkel eller til halvøya Snæfellsnes. 

Siden 2010 har byutviklingen akselerert i takt med den stadig økende tilstrømningen av utenlandske besøkende, noe som betyr nye hoteller og overnattingssteder, nye prosjekter under planlegging og nye turoperatører. Kort sagt er Reykjavík selve hjertet i den islandske kulturen.