De islandske juleguttene og moren Gryla

Hvem er de islandske juleguttene? Hvem feirer man egentlig på Island i julen, om det ikke er julenissen? Hvilken rolle har kjempen Gryla i islandske julefortellinger, og hvem er egentlig Julekatten? Les videre og bli kjent med Gryla og juleguttene – Islands mest kjente julefigurer!

Julen på Island er en tid for lys, festligheter, god mat – og et snev av frykt... Kanskje frykt er å ta litt hardt i, men islandske juletradisjoner byr på noen ganske unike fortellinger som har fulgt folk i generasjoner.

---

• Se også: De beste jule- og nyttårsturene på Island

---

I stedet for den snille julenissen vi kjenner fra mange vestlige land, har Island sine 13 julegutter – kjent for rampestreker og påfunn. Moren deres, Gryla, er et fryktinngytende troll som kidnapper og spiser slemme barn – og får du ikke et nytt klesplagg til jul, kan du vente deg besøk av Julekatten, som er like sulten!

Les videre og bli kjent med de islandske julegutta, deres fryktede mor og den legendariske Julekatten før du besøker Island – og finn ut hvordan julen feires her!

Dette bør du vite om de islandske julegutta

Størstedelen av året sies det at de 13 islandske julegutta holder seg skjult i lavalandskapet ved Dimmuborgir i Mývatn-området i Nord-Island. Andre mener de bor et ukjent sted i fjellene. Men fra 11. desember til 24. desember kommer de én etter én ned fra fjellet for å lage 13 dager med rampestreker. Hver av dem har sine egne påfunn, fra det småskumle til det direkte uhyggelige, og de holder det gående over hele landet til julen er over.

---

• Se også: Julemarkeder i Reykjavik

---

De 13 julegutta er like mye en del av islandske juletradisjoner som julebokflommen og røkt lammekjøtt.

I dag har julegutta fått et snillere image. I stedet for å være rampete troll, ser vi dem ofte i røde og hvite klær, med store skjegg og brede smil. Nå legger de små gaver i skoene barna setter i vinduskarmen – litt som julestrømpene i andre land. Slemme barn får ikke kull, men en potet i skoen neste morgen.

Selv om julegutta har blitt mer barnevennlige siden 1800-tallet, forteller de opprinnelige fortellingene mye om Islands historie, kultur og folketro. De er et godt eksempel på hvor forskjellige juletradisjonene kan være rundt om i verden.

De tretten islandske julegutta

Foto fra Møt julegutta i Dimmuborgir, Mývatn

I dag, når julen nærmer seg, kommer de 13 julegutta ned fra fjellet for å delta på feiringer over hele Island, leke med barna og underholde både små og store. De bidrar til å gjøre julen på Island ekstra spesiell. Men dette er en langt snillere versjon enn den gamle folketroen julegutta stammer fra.

Selv om de ikke arvet kannibalismen fra moren sin, var de islandske juletrollene fryktet av barna for sine skumle påfunn. Før industrialiseringen trodde også voksne på Island på troll, så mange tok fortellingene om julegutta på alvor.

Navnene på julegutta gjenspeiler personlighetene deres, og her er de i rekkefølge:

Stekkjastaur | Sauefjøs-Stauren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Den første julegutten som forlot fjellet for å lage trøbbel på Island var Stekkjastaur, eller «Sauefjøs-Stauren». Fra 12. til 26. desember gikk han rundt og plaget sauene til alle han kom over.

Om vinteren holdt islendingene ofte sauene sine i kjelleren. Når lyden av brekende sauer runget opp i huset, visste man at Stekkjastaur hadde vært på ferde. Selv om slike lyder var vanlige om vinteren, særlig når stormene herjet, fikk de en ekstra skummel betydning – sauene var jo selve livsgrunnlaget på gårdene.

Selv om han var et fryktet troll, var Stekkjastaur, som mange av brødrene sine, hemmet av en misdannelse. De stive beina hans gjorde det vanskelig å bevege seg, så det beste var å vente til han gikk videre til naboen for å rekke over flest mulig gårder før soloppgang.

Giljagaur | Juv-Gubben

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Giljagaur, eller «Juv-Gubben», var den andre julegutten som dukket opp i bygdene. Han gjemte seg i juv og kløfter rundt husene, og ventet til folk hadde lagt seg før han snek seg inn i fjøset for å stjele melk.

Slik frarøvet han familiene den viktigste ingrediensen til julesausen – og ikke minst den tradisjonelle Skyr.

Selv om det bare var de rikeste som eide kyr, bodde de fattigste ofte på gårdene til de rike, så alle kunne bli rammet av denne juleguttens påfunn.

Stúfur | Stubb

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Den tredje julegutten, Stúfur eller «Stubb», var kjent for å stjele grytene i huset for å spise den deilige skorpen som satt fast i bunnen. Fra 14. til 26. desember var appetitten hans umettelig.

Det høres kanskje ikke så alvorlig ut, men gryter og panner var svært verdifulle på Island før i tiden. Landet hadde ingen egne jernreserver eller gruver, så alt måtte importeres og kostet mye. For mange fattige familier var dette de eneste eiendelene av verdi de hadde.

Tvörusleikir | Skje-Slikkeren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Tvörusleikir, den fjerde julegutten, er kjent som «Skje-Slikkeren». Hvert år fra 15. desember reiste han rundt på Island for å snike seg inn i hjemmene og slikke på skjeene i håp om å finne en matbit.

Skje-Slikkerens oppførsel skyldtes en merkelig misdannelse – han var tynn og avmagret, noe som var uvanlig for troll, som ellers ble sett på som store og kraftige.

Hva barna skulle lære av Skje-Slikkeren er ikke helt klart, men kanskje det rett og slett handlet om å få dem til å vaske bestikket sitt.

Pottaskefill | Gryteskraperen

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Pottaskefill, eller «Gryteskraperen», var som mange av brødrene sine mest opptatt av mat. Han brøt seg inn i hus etter hus på jakt etter gryter med saus, kjøttrester, grønnsaker – alt som kunne skrapes ut og spises.

Pottaskefill ble nok til for å få barna til å spise opp maten sin. Lot du rester stå igjen, kunne han komme snikende. Mat måtte vare gjennom hele vinteren, og sløsing var ikke akseptert. Ingen ville risikere å måtte ut på havet i vinterstormene, eller slakte dyr som kunne gi mat og ull til sommeren.

Askasleikir | Bolle-Slikkeren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Juv-Gubben stjeler melk, Stubb spiser gryteskorpe, Gryteskraperen sluker rester og tynne Skje-Slikkeren gjør akkurat det navnet sier. Også den sjette broren, Askasleikir, var på jakt etter en matbit – men på en litt mer uhyggelig måte.

Askasleikir betyr «Bolle-Slikkeren». Han var kjent for å slurpe i seg restene fra boller, eller rettere sagt «askur» – en tradisjonell islandsk treskål med lokk. Men måten han gjorde det på var ganske marerittaktig.

Hver natt la Askasleikir seg under sengen til barna, og ventet til de var ferdige med kveldsmaten eller desserten. Når de var mette, snappet han til seg restene og slukte dem. Kanskje ble han funnet på for å få barna til å legge seg når de ble bedt om det – eller for å hindre nattmat. Han er selve bildet på monsteret under sengen.

Hurdaskellir | Dørsmelleren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Hurdaskellir hadde én ting han elsket å gjøre: smelle med dørene. På sin tretten dager lange juleferd reiste han fra hjem til hjem, fra de ytterste Vestfjordene til travle Reykjavik, for å bryte seg inn og smelle med så mange dører som mulig og vekke alle som sov.

Med Islands vinterstormer og trekkfulle torvhus var det ikke rart at mange barn lå våkne i mørket og var sikre på at Hurdaskellir var på ferde i huset deres.

Skyrgámur | Skyr-Slurperen

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Måltidene før jul er uten tvil årets beste. Man kan fråtse i kalkun, nøttestek, småkaker, pepperkaker, kanelboller og mye annet godt. Men på Island er det én rett som fortjener ekstra oppmerksomhet: den deilige, kremete Skyr.

Dette sunne og smakfulle meieriproduktet er en ekte islandsk delikatesse, særlig sammenlignet med retter som «hákarl» (gjæret hai) og «hrútspungar» (værtestikler).

Skyr er godt hele året, men ekstra populært i julen, som et friskt avbrekk fra de tunge julemiddagene.

Men det var ikke bare folk som gledet seg til Skyr i julen. Også den åttende julegutten, Skyrgámur eller «Skyr-Slurperen», hadde dette som sin favorittrett.

Fra 18. til 30. desember måtte man passe ekstra godt på Skyr – ellers kunne denne sultne julegutten stikke av med godsakene.

Bjúgnakrækir | Pølsesnapperen

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Røyking av kjøtt er en populær tilberedningsmetode på Island. Røkt fisk og lammekjøtt er vanlig året rundt, og til jul er det ekstra stas med røkte pølser – «bjúga» på islandsk.

Men fra natt til 20. desember måtte man være ekstra på vakt når pølsene ble laget. Det var nemlig det eneste Pølsesnapperen, Bjúgnakrækir, ville ha tak i.

Han hadde en perfekt metode for å stjele denne delikatessen: Han snek seg inn i huset og gjemte seg oppe på loftet, og når middagen var klar, slo han til og snappet pølsene fra oven.

Gluggagægir | Vindusgløtteren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Den tiende julegutten som kom ned fra fjellet i julen var kanskje den mest uhyggelige: Gluggagægir, eller «Vindusgløtteren».

Med bare fire timer dagslys på Island rundt jul, er det lett å forstå at barna kunne bli redde for å gå forbi vinduene om kvelden – i frykt for at dette trollet sto og kikket inn.

Som flere av de andre julegutta, var nok Vindusgløtteren funnet på for å skremme barna fra å gå ut i vintermørket. Det var også en påminnelse om at barneeteren Gryla hadde øyne over hele landet og fulgte med på alle rampestreker.

Gáttathefur | Dørsprekk-Snuseren

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Gáttathefur, eller «Dørsprekk-Snuseren», kan ha blitt til på grunn av vinden som pep gjennom trekkfulle torvhus. Akkurat som Vindusgløtteren og Dørsmelleren, var tanken på at han kunne snike seg inn og lage kaos, noe som ga barna mareritt.

Dørsprekk-Snuseren var kjent for sin enorme nese, selv til troll å være. Han var alltid på jakt etter sin favorittmat: den islandske julekaken laufabraud.

Denne sprø, tynne og vakkert dekorerte kaken bakes bare til jul, og det er en kjær familietradisjon – særlig i Nord-Island. De som var ekstra flinke til å pynte kakene, var ekstra redde for Dørsprekk-Snuseren, som ofte stjal dem før de rakk å imponere gjestene.

Ketkrókur | Kjøttkroken

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Julematen varierer fra familie til familie, men kjøtt er nesten alltid midtpunktet på bordet. I islandske julefortellinger var det nettopp dette Kjøttkroken, den nest siste julegutten, var ute etter.

Han lurte rundt der han kunne komme til kjøkkenet – bak dører, under bord, i skap eller utenfor vinduet – og ventet på at kjøttet skulle legges på benken. Så snart han fikk sjansen, dro han frem den lange kroken sin og nappet til seg hovedretten.

I motsetning til Pølsesnapperen, som bare ville ha pølser, var Kjøttkroken ikke kresen. Han ventet til hele familien sov før han stjal alt kjøtt han kunne finne.

Kertasníkir | Lys-Tyven

Illustrasjon av Haukur Valdimar Pálsson

Den siste julegutten er Kertasníkir, som betyr «Lys-Tyven» eller «Lys-Tiggeren». Han dukker opp på julaften. Som navnet tilsier, var han ute etter stearinlys – og konsekvensene var større enn man kanskje tror.

Før i tiden var lys svært verdifulle på Island. De ga lys i vintermørket, som rundt jul varer opptil 20 timer i døgnet. Lys var også nødvendig for å kunne lese, og høytlesning og boktradisjoner står sterkt i islandske julefeiringer.

Dette gjør Lys-Tyvens rampestreker ekstra irriterende. Han ville ikke engang bruke lysene til å lese – han ville bare spise talgen de var laget av.

For å få tak i mest mulig talg, gikk han etter de letteste ofrene – barna – og fulgte dem til soverommet eller lesekroken for å stjele lyset rett ut av hendene deres.

Lys-Tyven var uten tvil en av de mest innpåslitne julegutta, og mange barn syntes han var den verste. Men trøsten var at han var den siste, og etter tretten dager dro han, brødrene, moren og katten tilbake til hulene i Nord-Island for å sove til neste jul.

I dag, når julegutta har blitt snillere og gir mer enn de tar, er Lys-Tyven den siste som legger igjen gave til barna før jul – og ofte er det nettopp et lys han gir til de snille barna.

Gryla | Moren til de islandske julegutta

Foto fra Wikimedia, Creative Commons, av Andrii Gladii. Ingen endringer er gjort.

Julegutta har blitt snillere med årene, men moren deres, Gryla, er fortsatt et fryktinngytende troll og en av de eldste juletradisjonene på Island.

Denne kjempen er en av de mest onde skikkelsene i islandsk folketro, og skrekkhistorier om henne fortelles fortsatt til barna i julen. Hele året samler hun på rykter om barn som ikke oppfører seg, og når vinteren kommer, drar hun ut for å hente dem.

Hennes appetitt på rampete barn er umettelig, og hvert år finner hun alltid nok av sitt favorittmåltid. Hun samler dem i en sekk, koker dem i en stor gryte og lager en diger gryterett som skal vare til neste vinter.

Foto av Regína Hrönn Ragnarsdóttir

Gryla hadde vært skummel nok alene, men dessverre for islandske barn har hun selskap. Hun deler fjellhulen sin i Nord-Island med en enorm svart katt – Julekatten – som også har sansen for menneskekjøtt.

Julekatten er ikke bare ute etter de slemme. Den jakter på alle barn som ikke har fått nye klær til jul.

Gryla bor også sammen med sin siste ektemann, trollet Leppaludi. Han er familiens minst skremmende medlem, og blir herset med av Gryla til det patetiske. Kanskje av frykt for hva som skjedde med Grýlas tidligere partnere, som hun visstnok skal ha spist (!), har han ingen innflytelse over hennes onde tendenser.

Tradisjonene rundt Grýla sier mye om islandsk folketro. At hun var en barnespisende trollkjerring som jaktet på barn i juletiden, sender et lignende budskap til barna som nissen med kull – bare litt mindre subtilt. Beskjeden til barna er tydelig: Oppfør deg ordentlig i julen! Den brutale måten å formidle dette på, skyldes kanskje at vintrene på Island var svært farlige. Mange ulydige barn som gikk ut i mørket og snøen, kom aldri hjem igjen. Det var også mye arbeid som måtte gjøres før de mørkeste månedene satte inn, og det krevde ekstra innsats fra hele familien. I samme ånd ble historien om Julekatten, som spiste barn som ikke fikk klær til jul, trolig laget for å sikre at alle ble ferdige med veving, strikking og søm før vinteren var over.

Foto: Regína Hrönn Ragnarsdóttir

Grýla var så skremmende for barna at det islandske parlamentet på 1700-tallet forbød å bruke henne som skremsel. Barna ble ikke lenger truet med å bli spist, men fikk i stedet råtne poteter i skoene hvis de ikke oppførte seg. I dag finner du statuer av Grýla flere steder på Island, blant annet ved Julehuset i Akureyri og ved Fossatun. Hun har en sentral plass i islandske juletradisjoner. Mange mener at hjemmet hennes ligger i Dimmuborgir, som du kan besøke på flere turer fra Akureyri, hovedstaden i Nord-Island. Dimmuborgir er også et stopp på den populære Diamantsirkelen.

Unike islandske julesanger

Akkurat som folketroen, er islandske julesanger helt unike og nært knyttet til lokale tradisjoner. Julegutta og familien deres har ofte hovedrollen i julemusikken, og en av de mest kjente sangene er «Jólasveinar ganga um gólf» («Julegutta går rundt på gulvet»). Denne kjære sangen er umiddelbart gjenkjennelig for alle islendinger og er fast innslag på julefeiringen. Hør den gjerne i videoen over!

En annen populær sang om Julegutta er «Jólasveinar einn og átta», som handler om hvor spente barna er på at de skal komme ned fra fjellet med gaver! Navnet betyr «Julegutter, én og åtte», noe som har vært diskutert lenge. Det blir jo ni, men vanligvis sier man at de er tretten!

Dette skyldes kanskje at troen har endret seg over tid. Det finnes faktisk historier om mange flere Julegutter i ulike deler av Island før den ikoniske gruppen på tretten brødre ble den gjeldende tradisjonen.

Det er ikke bare Julegutta som får egne sanger i julen – andre familiemedlemmer har også sine egne! «Jólakötturinn» («Julekatten») er en annen klassiker, som forteller om hvordan folk måtte bli ferdige med å lage nye klær til jul for å unngå kattens vrede. Denne småskumle sangen fremføres av selveste Björk – hør den i videoen over!

Planlegger du en tur til Island i vinter? Kunne du tenke deg å feire jul på Island? Hvilken av disse figurene fra islandsk folketro synes du er mest spennende? Har du hørt om dem før? Del gjerne tanker og erfaringer i kommentarfeltet under!