Guide to Iceland
Utforsk Island
Naturen på Island
Den ultimate guiden til vulkaner på Island

Den ultimate guiden til vulkaner på Island

Bekreftet ekspert

Hvor mange vulkaner finnes det på Island? Hvor ofte har de utbrudd? Hva er sjansen for at en islandsk vulkan får utbrudd mens du er på ferie? Er det trygt å besøke dem? Les videre for den ultimate guiden til vulkaner på Island.



Island er landet av ild og is og naturens eventyrland, der de iskalde kreftene fra isbreer og arktiske værforhold konstant kjemper mot den eksplosive varmen fra bakken. Resultatet er en verden av dramatiske kontraster over et karrig landskap, med en uovertruffen skjønnhet.

Ingenting av dette ville være mulig uten Islands vulkaner. Vulkanene definerer landets natur i kanskje større grad enn alle andre krefter, der de skaper uendelige enger med mosedekket lava, åpne sletter med svart sand, taggete fjelltopper og enorme krater.

Lava bukter seg bort fra utbruddet fra Holuhraun på Islands høyland.

De vulkanske kreftene under jordens overflate skaper også noen av landets mest populære underverker, for eksempel de naturlig forekommende varme kildene og de eksplosive geysirene. Tidligere utbrudd har ført til enda flere attraksjoner, for eksempel buktende lavahuler og klipper definert med sekskantede basaltsøyler.

Mange tusen mennesker strømmer til Island for å oppleve vulkanene og vidunderne de har skapt (og fortsetter å skape). Når det er utbrudd, er det enda flere som skynder seg hit for å få muligheten til å se et av jordens mest dramatiske og fantastiske fenomener. Med tanke på hvor viktige vulkanene er for den islandske naturen, industrien og karakteren, har vi derfor samlet denne ultimate guiden til vulkaner på Island for å svare på spørsmål du måtte ha om disse ildkreftene.



Hvor mange vulkaner finnes det på Island?

Aske som strømmer ut av Holuhraun, en vulkan på Island.

Det er ca. 130 vulkaner på Island, både aktive og inaktive. Ca. 30 aktive vulkanske systemer ligger under øya i alle deler av landet unntatt Vestfjordene.

Årsaken til at Vestfjordene ikke lenger har noen aktivitet, er at dette er den eldste delen av Islands landmasse og ble dannet for ca. 16 millioner år siden. Deretter har den blitt skjøvet bort fra Den midtatlantiske rygg. Dette gjør at Vestfjordene er den eneste delen av landet som må varme opp vannet med elektrisitet i stedet for å bruke geotermisk oppvarmet vann.



Hvorfor er Island så vulkansk?

Lavafeltet ved Eldhraun på Islands høyland er et perfekt eksempel på virkningen vulkanene har hatt på islandsk natur.

Vulkanismen på Island kommer av det faktum at landet ligger midt på Den midtatlantiske rygg. Denne ryggen skiller de nordamerikanske og eurasiske tektoniske platene, og Island er ett av få steder på jorden der dette kan sees over havnivå.

Disse tektoniske platene er divergente, noe som betyr at de trekkes fra hverandre. Når de gjør det, stiger magma fra mantelen for å fylle rommet mellom dem i form av vulkanutbrudd. Dette skjer langs hele ryggen, noe som også merkes på andre vulkanske øyer, for eksempel Asorene og Sankt Helena.

Den midtatlantiske rygg går tvers gjennom Island, noe som betyr at store deler av landet faktisk ligger på det nordamerikanske kontinentet. Du kan se deler av ryggen mange steder i landet, for eksempel på halvøya Reykjanes og i området rundt innsjøen Mývatn, men Tingvalla er det beste stedet. Her kan du stå i en dal mellom platene og tydelig se veggene av kontinentene på hver sin side av nasjonalparken.

Denne dalen blir ca. 2,5 cm bredere hvert år fordi platene trekkes fra hverandre.



Hvor ofte forekommer vulkanutbrudd på Island?

Et fotografi av det siste store utbruddet på Island, ved Holuhraun.

Vulkanutbrudd på Island er en uforutsigbar hendelse, men forekommer relativt jevnlig. Det har vært utbrudd i alle tiår siden 1800, men det er helt tilfeldig om utbruddene forekommer i rask rekkefølge eller med lange mellomrom.

Det sist kjente utbruddet på Island var på HoluhraunIslands høyland i 2014. Vulkanen Grímsfjall hadde et kort utbrudd i 2011, og mange husker nok at Eyjafjallajökull skapte store problemer i 2010. Grunnen til at vi bruker ordet «kjent» om utbruddene, er at det har vært flere mistenkte subglasiale vulkanutbrudd på ulike steder rundt om i landet som ikke brøt gjennom isen, for eksempel Katla i 2017 og Hamerinn i 2011.



Hvor farlige er vulkanutbrudd på Island?

Til tross for vulkanenes utrolige kraft er det bortimot null fare for liv på grunn av lava på Island.

Trusselen mot menneskeliv er minimal under vulkanutbrudd på Island i dag. Seismiske stasjoner rundt om i landet er svært gode til å forutsi utbrudd, og hvis en stor vulkan som Katla eller Askja viser tegn til rumling, begrenses områdene og overvåkes nøye.

De fleste aktive vulkaner ligger langt fra byene, fordi de første bosetterne var fornuftige. Sørkysten på Island har for eksempel svært få byer og bygder fordi store vulkaner som Katla og Eyjafjallajökull ligger rett nord. Ettersom begge disse toppene ligger under isbreer, kan utbrudd fra dem føre til enorme breflommer som feier med seg alt mellom dem og havet.

Det er derfor store deler av sør ser ut som en ørken med svart sand: Det er sletter som har blitt vasket ut av breflommer.



Stranden Reynisfjara på Islands sørkyst har svart sand fra breflommer.

Disse breflommene – eller jökulhlaup som de kalles på både islandsk og engelsk – er en av de farligste delene av vulkanene på Island, på grunn av uforutsigbarheten. Som tidligere nevnt kan subglasiale utbrudd forekomme uten at noen merker det, og disse plutselige flommene kan derfor skje tilsynelatende uten forvarsel.

Vitenskapen blir selvsagt stadig bedre, og nå for tiden kan områder tømmes og overvåkes hvis det er den minste mistanke om en jökulhlaup. Det er derfor åpenbart og helt nødvendig at man aldri kjører på stengte veier, selv om det er sommer og det tilsynelatende ikke er noen farer fremover.

Selv om de fleste vulkaner ligger langt fra befolkningssentre, kan det uventede fortsatt skje. Når det har skjedd, har imidlertid Islands nødtiltak vært utrolig effektive. Ta for eksempel utbruddet i 1973 på HeimaeyVestmannøyene.



Vestmannøyene er en vulkansk øygruppe der Heimaey er den eneste bebodde øya. Da utbruddet kom, bodde det 5200 mennesker der. Natt til 22. januar åpnet det seg en kløft i utkanten av byen som snodde seg gjennom sentrum, ødela veier og slukte mange hundre bygninger i den glødende lavaen.

Til tross for at det skjedde midt på natten og midt på vinteren, ble øya raskt og effektivt evakuert. Da befolkningen var trygt i land på fastlandet, samarbeidet Islands redningsteam med de amerikanske troppene som var basert i landet, for å redusere skadene.

De pumpet sjøvann kontinuerlig på lavastrømmen og klarte på den måten å flytte den bort fra mange av husene, i tillegg til at de hindret den i å lukke havnen. Det ville ha ødelagt Islands økonomi for alltid.

Selv om nesten 400 hjem ble ødelagt og øyas infrastruktur ble kraftig skadet, mistet bare én person livet som følge av utbruddet på Heimaey. I dag er byen bygget opp igjen og er et sentrum for turister som ønsker å dra på hval- eller lundefuglsafari, eller som vil lære mer om denne fascinerende hendelsen.



Island er landet av ild og is, kjent for sine vulkanutbrudd.

Selv om prognosene og responsen på islandske vulkanutbrudd har blitt utmerket, er det fortsatt farer knyttet til utbrudd som reisende bør være klar over. Skulle det oppstå et utbrudd på Island under oppholdet ditt, er det viktig å være oppmerksom på vindretningen. Selv et utbrudd på Islands høyland kan påvirke luftkvaliteten i Reykjavík hvis vindretningen er ugunstig, noe som fører til luftveisproblemer hos unge, eldre og andre som ofte er plaget av slike sykdommer.

Det anbefales ofte at folk holder seg innendørs med vinduene lukket på dager der giftnivået er spesielt høyt.

Du kan se advarsler om utbrudd og luftkvalitet på Islands værnettsted.

Selv om trusselen mot menneskeliv ved et islandsk utbrudd er veldig lav, kan den bredere innvirkningen likevel være enorm. Utbrudd på Island er store verdenshendelser som kan ha dramatiske konsekvenser, til og med mange hundre kilometer unna.

Når lava dukker opp fra isen, er askeskyen mye mer ødeleggende.

Grunnstoffene som bringes opp fra dypet av jorden i disse utbruddene, kan for eksempel forgifte avlinger og husdyr og dermed ramme jordbrukere. Holuhraun fikk skylden for massedøden til tusenvis av sauer over hele landet i 2015, noe som var en alvorlig trussel mot levebrødet til mange islandske bønder.

Askeskyene som produseres av Islands vulkaner, kan også skape kaos. Dette så vi i 2010 da Eyjafjallajökull hadde utbrudd. Fly måtte stå på bakken over hele Europa, noe som skadet økonomien betydelig. Dette var imidlertid en relativt liten konsekvens sammenlignet med tidligere askeskyer. Lakis utbrudd i 1784 skapte for eksempel en sky som var langt mer katastrofal.

Den gikk over hele Europa og forårsaket tett tåke som stengte havner, noe som førte til stor matmangel, og den brakte med seg en varme som gjorde at mesteparten av maten uansett ble harsk veldig fort. Den forgiftet også folk som jobbet utendørs. En av Islands nærmeste naboer, Storbritannia, mistet anslagsvis 23 000 mennesker på grunn av gassene.

Konsekvensene var enda mer dramatiske i Frankrike. Innvirkningen på landets klima forårsaket en hungersnød som var så forferdelig at mange historikere anser Laki som en av de ledende katalysatorene bak den franske revolusjonen. I Egypt skapte utbruddet lavere temperaturer, noe som førte til at det ikke regnet, at Nilen tørket ut, og at landet mistet en sjettedel av befolkningen.

Alt i alt døde opptil seks millioner mennesker på grunn av Laki.

Hva var Islands verste utbrudd?

Det mest katastrofale islandske utbruddet med tanke på menneskeliv var utvilsomt det nevnte utbruddet fra Laki i 1784. Det hadde innvirkning på klima og helse i hele verden, og i tillegg rev det nesten nasjonen Island fra hverandre.

Avlinger over hele landet ble helt uspiselige på grunn av den store mengden aske, og elvene ble forgiftet. Halvparten av all husdyr gikk tapt, og en tredjedel av islendingene døde i den påfølgende hungersnøden. Nok en tredjedel forlot landet, for det meste med kurs for Nord-Amerika i håp om et nytt og bedre liv langt fra det som så ut til å være en døende øy.



Hvordan utnytter Island vulkanene?

Vulkansk energi på Island brukes til elektrisitet, varmt vann, infrastruktur, industri og rekreasjon.

Selv om trusselen om et utbrudd og bekymringer for konsekvensene av det alltid er i islendingenes tanker, hadde ikke Island vært det landet det er i dag uten vulkansystemene og den geotermiske energien fra dem.

Mye av Islands økonomi og infrastruktur er avhengig av de geotermiske kreftene. Det meste av varmtvannet i landet pumpes direkte fra bakken til folks kraner og radiatorer, noe som gir billig og miljøvennlig oppvarming. Grønnsaker, frukt og urter dyrkes året rundt i drivhus, noe som gir fersk verdensproduksjon til og med om vinteren.

Island produserer også ca. 30 % av elektrisiteten på geotermiske kraftstasjoner. Ettersom resten er vannkraft, er Island et av få land i verden som nesten utelukkende bruker fornybare energikilder. Dette betyr imidlertid ikke at potensialet til islandske vulkaner alltid utnyttes til gode ting: Tungindustri, spesielt aluminiumsmelting, vokser gradvis på Island etter hvert som utenlandske selskaper ser potensialet i en så stor og frittflytende varmekilde.



Islands turistnæring er selvfølgelig også veldig avhengig av vulkanene. Man kan tross alt ikke være «landet av ild og is» uten at kreftene fra begge fungerer.

Vulkanturisme på Island

Mange mener at utbruddet fra Eyjafjallajökull i 2010 ligger bak den nylige turistveksten på Island. Selv om navnet på vulkanen var en stor utfordring for journalister over hele verden, fikk mange millioner mennesker se bilder fra dette landet på sitt råeste, vakreste og mest dramatiske, og de ble inspirert til å se mer med egne øyne.

Det er derfor ikke rart at en stor del av turindustrien er bygget opp rundt utforskning av vulkaner og vulkanske områder. Disse utfluktene kommer i en rekke utgaver. Noen er ganske enkelt guidede sightseeingturer, for eksempel denne turen rundt halvøya Reykjanes der du får høre lokale historier om området, mens andre involverer flere opplevelser.

Denne turen med superjeep fører deg til noen av kratrene på Nord-Island fra bygda Husavík og inkluderer en grotteutforsking der du kan lære enda mer om prosessene som forekommer under vulkanutbrudd. På denne sightseeingturen med fly får du se krateret Grímsvötn under den enorme isbreen Vatnajökull fra et uovertruffent luftperspektiv.

Vulkansk røyk stiger opp fra bakken nær Mývatn på Nord-Island.

Den mest unike av alle vulkanturene på Island er imidlertid en som ikke gjennomføres i noe annet land: Turene inn i vulkanen lar deg stige ned i det enorme, fargerike magmakammeret i en sovende vulkan, ved hjelp av en heis. Det er utrolig sjelden at vulkaner avkjøles på en måte som gjør dette mulig, og dette er en unik opplevelse for besøkende som er på jakt etter Islands natur på sitt mest fantastiske.

Det skal imidlertid bemerkes at de aller fleste turene på Island på én eller annen måte omfatter vulkaner. Landet har så mange av dem at de rett og slett er uunngåelige. Alle Snæfellsnes-turene blir for eksempel gjennomført i skyggen av den praktfulle vulkanen Snæfellsjökull. På alle utflukter rundt innsjøen Mývatn får du se deler av Krafla-systemet, og fotturer på Islands høyland eksponerer deg for enda flere.

Noter deg spesielt turstien Fimmvorðuháls, som går gjennom lavaen fra det siste utbruddet på Eyjafjallajökull. Her finner du de to nyeste kratrene på Island, Magni og Modi.

Det foregår ingen utbrudd på Island for tiden, men mange turoperatører tilpasser turene sine i det øyeblikket et utbrudd starter. Se etter turer med superjeep, fly og helikopter hvis en av Islands vulkaner får utbrudd og du gjerne vil se flytende lava.

De ni mest berømte vulkanene på Island 

Som nevnt har Island over 130 kjente vulkaner. Mange av disse krever imidlertid en nærmere analyse på grunn av den aktive naturen, den unike skjønnheten, den mørke historien eller turmulighetene.

Nedenfor har vi derfor samlet en liste over ni vulkaner som alle besøkende på Island anbefales å se. 

Eyjafjallajökull: Islands mest berømte vulkan

De fleste kjenner til vulkanen Eyjafjallajökull etter at utbruddet i 2010 forårsaket enorme forstyrrelser i europeiske flyvninger. Det var kanskje irriterende for mange flyreisende, men det var en relativt liten hendelse sammenlignet med de største utbruddene på Island tidligere.

Likevel var 2010-utbruddet det hittil største på Eyjafjallajökull. Det har vært noen få tidligere utbrudd, men ingenting i denne målestokken. Et ganske lite, men langvarig utbrudd fant sted i 1821–1823, og det var også utbrudd i 1612–1613 og i år 920, men vi vet ikke mye om disse.

Det vulkanske systemet Eyjafjallajökull er koblet til det vulkanske systemet Katla, noe som betyr at et utbrudd her vanligvis utløser et utbrudd fra Katla i løpet av fem år. Så langt har ikke dette vært tilfellet, selv om du kommer til å høre mange si at Katla er på overtid for et mektig utbrudd.

Eyjafjallajökull har blitt en populær attraksjon etter utbruddet i 2010. I løpet av de første dagene av utbruddet fant mange tusen mennesker veien til Island for å beundre det, og mange tok turer med fly og helikoptre for å få best mulig utsikt. 

Thrihnukagigur: Den eneste vulkanen du kan gå inn i

Som tidligere nevnt er vulkanen Þríhnúkagígur på Island den eneste vulkanen i verden med et magmakammer det er mulig å gå inn i. Vulkanen har vært sovende i ca. 4000 år, så det er ingen fare for et utbrudd her. Dette gjør at turene er like sikre som de er fengslende.

Totalt sett er området i magmakammeret i Þríhnúkagígur ca. 150 000 kubikkmeter. Du går inn ved å gå om bord på en liten gruveheis ved inngangen, som senker deg 120 meter ned til bunnen av den enorme hulen. Bunnen dekker et areal som er omtrent like stort som en fotballbane, slik at du har god plass til å utforske.

For å sette disse tallene i perspektiv, kunne Frihetsgudinnen lett få plass inni Þríhnúkagígur.

I tillegg til størrelsen er alle fargene det mest imponerende med dette magmakammeret. Lavaen i kammeret inneholdt mange grunnstoffer som ble hentet opp fra jordens mantel, og de fargerike nyansene fra disse er fullt synlige: Veggene er farget røde, grønne og gule av henholdsvis jern, kobber og svovel.

Grimsvotn: Islands mest dødelige vulkaner

Vulkanutbrudd fra Skaftáreldar fotografert av Ásgrímur Jónsson (1876-1958)

Det vulkanske systemet Grímsvötn er det mest flyktige vulkanske systemet av de tretti som finnes på Island. Det ligger under isbreen Vatnajökull i sørøst, og kratrene er stort sett usynlige under isen. Når det blir utbrudd her, er imidlertid de resulterende askeskyene blant de største og mest dødelige. 

Tidligere nevnte vi vulkanen Laki, som førte til kaos over hele verden i 1784. Den er en del av dette vulkanske systemet.

Vulkanen Hekla: Helvetes inngangsport

Vulkanen Hekla på Island av Sverrir Thorolfsson fra Wikimedia Commons

Vulkanen Hekla er en av de mest kjente og aktive vulkanene på Island. I middelalderen ble den kalt «Helvetes inngangsport» på grunn av de jevnlige og eksplosive utbruddene i hele perioden. Den er imidlertid også en av Islands minst forutsigbare vulkaner, med intervaller mellom utbrudd som varer et sted mellom ni og 121 år.

Helt siden folk bosatte seg på Island, har den ført til kaos mange ganger fordi den har spydd ut mange millioner tonn tefra om gangen. Det kraftigste utbruddet skjedde i 1104, men utbruddene i 1300, 1693 og 1845 var mer ødeleggende med tanke på skader på husdyr, bygninger og menneskeliv. 

Det siste utbruddet var 26. februar 2000, men det var relativt lite.

Katla: Den eksplosive naboen til Eyjafjallajökull

Katla ligger under isbreen Mýrdalsjökull på Sørøst-Island.

Katla er en av Islands kraftigste og mest eksplosive vulkaner, og den har rumlet i årevis. Forskere legger ut advarsler med få måneders mellomrom for å varsle offentligheten om økt aktivitet, og for å minne om at vulkanen er langt på overtid for et utbrudd. Katla er knyttet til Eyjafjallajökulls system og har vanligvis utbrudd noen få år etter naboen, med dramatiske resultater. 

Som nevnt ligger vulkanen under isbreen Mýrdalsjökull på Sør-Island, og når den har utbrudd, er den beryktet for de enorme askeskyene og katastrofale jökulhlaup.

Snæfellsjökull: Døren til jordens sentrum

Vulkanen Snæfellsjökull på Vest-Island

Snæfellsjökull er en av Islands mest besøkte, berømte og elskede vulkaner. Den ligger på spissen av halvøya Snæfellsnes og danner et dramatisk bakteppe for mange steder i området. Den er en nasjonalpark i seg selv på grunn av skjønnheten.

Snæfellsjökull er spesielt kjent for sin rolle i kulturen. Mange kunstnere har blitt inspirert av skjønnheten, spesielt forfatteren Halldor Laxness, som brukte den som viktige omgivelser i romanen «Sjelesorg ved Jøkelen», og forfatteren Jules Verne, som i «Reisen til jordens indre» hevdet at den inneholdt en grotte som førte til jordens kjerne.

Det som kanskje er litt mer kuriøst er at vulkanen har fått oppmerksomhet fra mennesker som tror på det paranormale. Det var faktisk mange tusen som trodde at romvesener kom til å lande der 5. november 1992. Et stort publikum samlet seg, inkludert kamerafolk fra hele verden, men natten viste seg heldigvis å bli ganske begivenhetsløs.

Askja: Islands vulkan med varme kilder

Den frosne innsjøen i vulkanen Askja på Islands høylandFoto fra privat tur til Askja 

Askja var en ganske ukjent vulkan før 1875, da et massivt utbrudd startet her. Asken var spesielt tung. Den forgiftet jorden og drepte husdyr over store deler av landet, spesielt i Østfjordene. Virkningen av den ble opplevd så langt borte som i Norge og Sverige. I likhet med Laki-utbruddene hundre år tidligere fikk Askja mange islendinger til å emigrere til Nord-Amerika.

I dag er Askja mest kjent for den enorme innsjøen i krateret, som ble dannet i dette utbruddet. Til tross for høyden var den varm i mange år, men nå til dags er den frossen mesteparten av året. Like ved den ligger imidlertid en mindre geotermisk innsjø i et annet krater som heter Víti, og her er det varmt nok til å bade.



Krafla: Vulkanen med den kalde kratersjøen

Víti i krateret på vulkanen Krafla på IslandFoto: Jesse.Hu

Krafla er en spesielt aktiv vulkan på Nord-Island som har hatt utbrudd 29 ganger siden folk bosatte seg på Island. Ni av disse utbruddene skjedde imidlertid mellom 1975 og 1984. Den er også kjent for en innsjø i krateret, som merkelig nok også har navnet Víti. Hovedforskjellen er at Víti i Krafla er en kald innsjø, mens Víti i Askja er geotermisk oppvarmet. Víti i Krafla har også en nydelig smaragdblå farge.

Krafla er en populær attraksjon i Mývatn-området som besøkes på mange turer på grunn av nærheten til den varme kilden i Námafjall. Den høyeste toppen er på 818 meter, den er to kilometer dyp, og krateret har en diameter på ti kilometer.



Hverfjall/Hverfell: Vulkanen du enkelt kan gå rundt

Vulkanen Hverfjall/Hverfell på Nord-IslandFoto: Jesse.Hu

En annen populær vulkan på Nord-Island kalles Hverfjall eller Hverfell: begge navnene brukes. Den har ikke hatt utbrudd på ca. 4500 år, til tross for den vulkanske aktiviteten rundt den.

Hverfjall er godt likt fordi det er lett å gå opp på den for alle som går greit på beina. Krateret er lett tilgjengelig fra ringveien og bare én kilometer i diameter. Det tar bare en times tid å gå langs kanten på denne populære tefrakjeglen, og den ligger like ved innsjøen Mývatn.


  • Hvis du vil vite mer om «is» som i «landet av ild og is», kan du lese denne artikkelen om isbreer på Island