Lær mer om Islands vulkanske aktivitet og de mest kjente utbruddene gjennom historien. Les videre for å finne ut hvordan du kan oppleve disse naturfenomenene på nært hold i denne komplette guiden til vulkaner på Island.
Island er et land med store kontraster, der isbreer møter vulkanenes glødende varme. Derfor kalles landet ofte isens og ildens land. Denne unike kombinasjonen har skapt et landskap med lavafelt, svarte sandstrender, fjell, geysirer og kratere, noe som gjør Island til et helt spesielt reisemål.
Derfor kan du stole på innholdet vårt
Guide to Iceland er Islands mest pålitelige reiseplattform og hjelper millioner av besøkende hvert år. Alt innholdet vårt er skrevet og kvalitetssikret av lokale eksperter med inngående kjennskap til Island. Du kan stole på at vi gir deg oppdatert, korrekt og troverdig reiseinformasjon.
Vulkanutfluktene gir deg muligheten til å oppleve denne rå naturkraften på nært hold, mens lavatunnel-turene lar deg utforske de skjulte gangene og hulene som er dannet av eldgamle utbrudd under bakken.
Tusenvis reiser til Island for å se vulkanene og de spektakulære naturfenomenene de skaper. Under utbrudd, som de siste på Reykjaneshalvøya, kommer enda flere for å få med seg et av jordens mest dramatiske og vakre naturfenomener, for eksempel på en helikoptertur over vulkanen.
Her får du alt du trenger å vite om Islands vulkanske underverker og landskapene de har skapt.
Hovedpunkter
-
Islands vulkaner har formet både landskapet og historien, og noen utbrudd har hatt ødeleggende konsekvenser.
-
De dødeligste utbruddene, som Laki i 1783, fikk globale følger og påvirket både klima og menneskeliv.
-
Den pågående vulkanske aktiviteten gjør Island til et unikt sted for å studere og oppleve utbrudd.
-
Besøkende kan trygt utforske Islands vulkaner på guidede vulkanturer eller lavatunnel-turer.
Hvor mange vulkaner finnes det på Island?
Det finnes omtrent 130 aktive og inaktive vulkaner på Island. De fleste av disse er aktive, mens de eneste sovende vulkanene ligger i Islands Vestfjorder.
Vestfjordene har ikke lenger vulkansk aktivitet fordi dette er den eldste delen av Islands landmasse. Området ble dannet for rundt 16 millioner år siden og har blitt skjøvet bort fra Den midtatlantiske ryggen.
Derfor er Vestfjordene det eneste området i landet som må varme opp vannet sitt med elektrisitet i stedet for geotermisk energi.
Hvor mange aktive vulkaner er det på Island?
Det finnes rundt 32 aktive vulkansystemer under øya, i alle deler av Island bortsett fra Vestfjordene. I tillegg til å ligge på Den midtatlantiske ryggen, befinner Island seg også over et såkalt hot spot-område.
Et hot spot er et område med unormalt høy magmatisk aktivitet. Andre kjente hot spots er Yellowstone nasjonalpark og Hawaii. De viktigste aktive vulkanene på Island følger en buet linje fra nordøst til sørvest.
Fra nord til sør finner du blant annet Krafla, Askja, Grímsvötn og Bárðarbunga under Vatnajökull, Hekla og Katla, samt Heimaey og Surtsey på Vestmannaøyene. Grímsvötn er det mest aktive vulkansystemet på Island.
Kart over Islands vulkaner
Her ser du et kart over Islands aktive vulkaner for å gi deg bedre oversikt. Dette er en grov inndeling etter geografiske soner:
-
Den vestlige vulkanske sonen (inkludert Reykjaneshalvøya)
-
Den østlige vulkanske sonen
-
Den nordlige vulkanske sonen
-
Vestmannaøyene
-
Snæfellsjökull-beltet
-
Öræfajökull-beltet
Reykjavík ligger på østsiden av Reykjaneshalvøya, rett ved Reykjanes vulkanske belte i Sørvest-Island. Det er flere aktive systemer nær hovedstaden, inkludert de siste utbruddene ved Fagradalsfjall og kraterrekken Sundhnúkagígar.
Dette er de nærmeste aktive utbruddsområdene til Reykjavík, omtrent 50–55 kilometer fra byen, og de siste utbruddene har ikke påvirket hverdagen i hovedstaden.
Hvorfor er Island så vulkansk?
Island er et resultat av vulkansk aktivitet fordi landet ligger rett over Den midtatlantiske ryggen. Denne ryggen skiller de nordamerikanske og eurasiske tektoniske platene, og Island er et av få steder på jorden hvor dette er synlig over havnivå.
Tektoniske plater består av jordskorpen og den øverste delen av mantelen. På grunn av konveksjonsstrømmer i mantelen kan platene bevege seg mot hverandre og danne fjell, eller fra hverandre og danne havbunn.
Det finnes 15 store tektoniske plater, og de nordamerikanske og eurasiske er blant de største.
Disse to platene er divergerende, det vil si at de beveger seg fra hverandre. Når det skjer, stiger magma opp fra mantelen og fyller rommet mellom dem, noe som fører til vulkanske utbrudd. Dette skjer langs hele riften, slik man også ser på andre vulkanske øyer som Asorene og St. Helena.
Det er mange steder på Island hvor du kan se deler av denne ryggen, som på Reykjaneshalvøya og i området rundt innsjøen Mývatn.
Men Thingvellir nasjonalpark er det beste stedet, for her kan du stå i en dal mellom platene og se kontinentenes vegger på hver sin side av parken. På grunn av denne bevegelsen mellom platene blir dalen omtrent 2,5 centimeter bredere hvert år.
De 9 mest kjente vulkanene på Island
Island har over 130 kjente vulkaner, og det kan ta tid å se alle. Derfor har vi laget en liste over ni vulkaner vi anbefaler at alle som besøker Island bør oppleve.
9. Eyjafjallajökull – Islands mest kjente vulkan
De fleste har hørt om Eyjafjallajökull etter utbruddet i 2010, som førte til store forstyrrelser i flytrafikken over Europa. Selv om det var plagsomt for mange reisende, var det et relativt lite utbrudd sammenlignet med Islands største gjennom tidene.
Utbruddet i 2010 var det største fra Eyjafjallajökull til nå. Det har vært noen mindre utbrudd tidligere, men ingen i samme skala.
Et lite, men langvarig utbrudd fant sted mellom 1821 og 1823. Det har også vært utbrudd i 1612–1613 og i år 920, men det finnes lite informasjon om disse.
Eyjafjallajökull og Katla er nabosystemer, og noen ganger har utbrudd skjedd omtrent samtidig. Likevel er det ikke slik at et utbrudd i Eyjafjallajökull automatisk utløser et i Katla. Katlas siste bekreftede utbrudd var i 1918.
Eyjafjallajökull har blitt en populær attraksjon etter utbruddet i 2010. I de første dagene av utbruddet reiste tusenvis til Island for å se det på nært hold, mange tok både fly og helikopter for å få best mulig utsikt.
Vi anbefaler denne 5-timers Super Jeep-breturen til Eyjafjallajökull for en komplett opplevelse.
8. Thríhnúkagígur – den eneste vulkanen du kan gå inn i
Den eneste vulkanen i verden med et magmakammer du kan gå inn i, er Thríhnúkagígur på Island. Den har vært inaktiv i rundt 4000 år, så det er ingen fare for utbrudd, og turene hit er både trygge og spektakulære.
Magmakammeret i Thríhnúkagígur er på rundt 150 000 kubikkmeter. Du kommer deg ned ved å ta en liten heis 120 meter ned til bunnen av det enorme kammeret.
Bunnen dekker omtrent samme areal som en fotballbane, så her er det god plass til å utforske. For å sette størrelsen i perspektiv: Frihetsgudinnen får lett plass inne i Thríhnúkagígur.
Det mest imponerende med magmakammeret er de sterke fargene. Lavaen har brakt med seg mange mineraler fra jordens indre, og veggene er farget røde, grønne og gule av jern, kobber og svovel.
Du må bestille denne turen inn i Thríhnúkagígur for å oppleve denne unike vulkanen.
7. Grímsvötn – Islands farligste vulkan
Foto fra Wikimedia, Creative Commons, av Roger McLassus.
Grímsvötn er det mest aktive og eksplosive vulkansystemet på Island. Det ligger under Vatnajökull-breen i sørøst, og kraterne er stort sett skjult under isen. Når det først skjer utbrudd, kan askeskyene bli både store og farlige.
Laki-vulkanen, som vi omtaler senere, forårsaket verdensomspennende problemer i 1783–1784 og er en del av dette vulkansystemet. Dette er et av høylandets skjulte underverker, og vi anbefaler denne Super Jeep-turen til Fjadrárgljúfur-juvet og Lakagígar-kraterne for å utforske området.
6. Hekla – porten til helvete
Hekla er en av Islands mest kjente og aktive vulkaner. I middelalderen ble den kalt «Porten til helvete» på grunn av sine hyppige og eksplosive utbrudd.
Samtidig er Hekla en av de minst forutsigbare vulkanene på Island, med utbrudd som kan komme med alt fra ni til 121 års mellomrom.
Siden bosetningen har Hekla forårsaket store ødeleggelser flere ganger, og spydd ut millioner av tonn tefra. Det kraftigste utbruddet var i de islandske vestfjordene i 1104, men utbruddene i 1300, 1693 og 1845 var mer ødeleggende for både folk og fe.
Siste utbrudd var 26. februar 2000, men det var relativt lite. Bestill denne rideturen om sommeren nær Hekla for en unik naturopplevelse med fantastisk utsikt.
5. Katla-vulkanen – Eyjafjallajökulls eksplosive nabo
Katla er en av Islands kraftigste og mest eksplosive vulkaner. Den har rumlet i årevis, og myndighetene følger nøye med. Vulkanen ligger under Mýrdalsjökull-breen i Sør-Island og er kjent for sine enorme askeskyer og katastrofale jökulhlaup (flom etter vulkanutbrudd under is).
Selv om Katla er aktiv, kan du trygt utforske området på en guidet isgrottetur i Katla, hvor du får oppleve en spektakulær isgrotte dannet av vulkanens varme.
4. Snæfellsjökull – porten til jordens indre
Snæfellsjökull er en av Islands mest besøkte og kjære vulkaner. Den ligger ytterst på Snæfellsneshalvøya og gir et dramatisk bakteppe til mange av områdets severdigheter. Området er nasjonalpark på grunn av sin skjønnhet.
Snæfellsjökull er også kjent fra kulturen. Mange kunstnere har latt seg inspirere av vulkanen, blant annet nobelprisvinner Halldór Laxness, som brukte den som sentral kulisse i romanen «Under isbreen».
Jules Verne lot også vulkanen spille hovedrollen i «Reisen til jordens indre», der han forestilte seg en hule som førte til jordens kjerne.
Mer kuriøst er det at tusenvis trodde at utenomjordiske skulle lande her ved midnatt 5. november 1992. Store folkemengder og TV-team fra hele verden møtte opp, men natten forløp uten hendelser.
Prøv denne Snowcat-turen på Snæfellsjökull-breen for å oppleve vulkanen på nært hold.
3. Askja – Islands vulkan for varme kilder
Askja-vulkanen var ukjent frem til et voldsomt utbrudd i 1875. Asken la seg tungt over landet, forgiftet jorden og tok livet av husdyr, særlig i Østfjordene.
Utbruddet fikk følger helt til Norge og Sverige. Som etter Laki-utbruddene i 1784, førte det til at mange islendinger utvandret til Nord-Amerika.
I dag er Askja mest kjent for den store innsjøen i kalderaen som ble dannet under utbruddet. Selv om innsjøen ligger høyt, var den varm i mange år – nå er den stort sett islagt det meste av året.
Prøv denne Høylandsturen til Holuhraun og Askja-kalderaen for en fantastisk naturopplevelse fra Mývatn.
2. Krafla – vulkanen med den kalde kratersjøen
Krafla er en spesielt aktiv vulkan i Nord-Island, med 29 utbrudd siden bosetningen. Ni av disse skjedde mellom 1975 og 1984. Vulkanen er også kjent for kratersjøen Viti.
Hovedforskjellen mellom de to er at Viti-kratersjøen i Krafla er en kald sjø (med en vakker, smaragdblå farge), mens den i Askja er geotermisk oppvarmet om sommeren.
Krafla er et populært reisemål i Mývatn-området, og besøkes ofte på turer hit på grunn av nærheten til Namafjall geotermiske område. Vulkanen rager 818 meter over havet, er to kilometer dyp og kalderaen har en diameter på ti kilometer.
1. Hverfjall – vulkanen du lett kan gå rundt
En annen populær vulkan i Nord-Island er Hverfjall, også kalt Hverfell (begge navnene brukes). Den har ikke hatt utbrudd på rundt 4500 år, til tross for den vulkanske aktiviteten i området.
Hverfjall-vulkanen er populær fordi det er lett å gå rundt krateret. Den ligger rett ved Ringveien og har en diameter på én kilometer. Det tar bare en time å gå rundt kanten av denne kjeglevulkanen, og den ligger rett ved Mývatn.
Vi anbefaler denne soloppgangsturen til Hverfjall med transport fra Mývatn for en uforglemmelig naturopplevelse.
Store vulkanutbrudd på Island
Her er noen av de mest kjente vulkanutbruddene på Island og hvordan de har formet geografien og historien til Island.
Utbruddene ved Sundhnúkagígar 2023–2025
I desember 2023 startet et utbrudd ved Sundhnúkagígar, like nordøst for Grindavík, etter flere uker med jordskjelv. Lavaen kom farlig nær både byen, Svartsengi kraftverk og Den Blå Lagune, men strømmet til slutt bort fra befolkede områder. Utbruddet varte til 21. desember og ble sett på som et best mulig utfall, til tross for styrken.
14. januar 2024 åpnet to sprekker nær Hagafell. Lava fra den sørlige sprekken nådde Grindavík og ødela tre hus før strømmen stanset.
Et nytt utbrudd fulgte 8. februar, med en 3 kilometer lang sprekk lenger nord. Selv om lavaen ikke nådde Grindavík, ødela den en varmtvannsledning og førte til at regionen var uten varmt vann i fire dager. Utbruddet varte til 10. februar.
Det kraftigste utbruddet kom 16. mars, med en 3,5 kilometer lang sprekk som sendte lava sørover og vestover. Barrierer bidro til å lede strømmen bort, men en gruve ble ødelagt. Utbruddet fortsatte med lavere intensitet til 8. mai.
En ny hendelse startet 29. mai, med lavasøyler opp til 50 meter. Sprekker utvidet seg til 3,4 kilometer før aktiviteten avtok. Utbruddet tok slutt 22. juni.
22. august åpnet en 4 kilometer lang sprekk i et gammelt amerikansk militært øvingsområde seg, noe som førte til bekymring for landminer. Lavastrømmen var langsom, og utbruddet tok slutt 5. september.
Et overraskende utbrudd skjedde 20. november, uten store jordskjelv i forkant. En 3 kilometer lang sprekk åpnet seg nær Sundhnúkagígar, og det ble gjennomført raske evakueringer. Utbruddet ble erklært over 9. desember.
1. april 2025 åpnet en ny sprekk nær Grindavík. Selv om noe av lavaen kom over en beskyttelsesvoll, holdt den seg utenfor byen. Utbruddet varte bare til 2. april.
Den 16. juli 2025, startet det tolvte og siste utbruddet siden 2021 sørøst for Litla-Skógfell. Sprekker på opptil 1000 meter sendte lava bort fra befolkede områder før aktiviteten avtok. Utbruddet varte nesten en måned og ble avsluttet 5. august.
Reykjaneshalvøya er fortsatt svært aktiv, og flere utbrudd er ventet. Myndighetene følger situasjonen nøye og oppfordrer både innbyggere og reisende til å holde seg oppdatert og følge sikkerhetsråd. Per februar 2026 er det ingen pågående utbrudd på Reykjaneshalvøya, men tilgang og råd kan endres raskt. Følg alltid de offisielle anbefalingene.
- Les mer om utbruddene på Reykjaneshalvøya på Island
Litli-Hrútur-utbruddet i 2023
I juli 2023 startet et vulkanutbrudd ved Litli-Hrútur-fjellet, like ved Fagradalsfjall på Reykjaneshalvøya. Dette var det tredje utbruddet i området på tre år – det første var i 2021. Før det hadde det ikke vært utbrudd på Reykjaneshalvøya på over 800 år.
Utbruddet startet etter en uke med konstante jordskjelv i området, akkurat som ved de to foregående utbruddene i 2022 og 2021. Dette betydde at lokalbefolkningen forventet vulkansk aktivitet, og da det endelig startet 10. juli, var det stor spenning rundt den nye sprekken.
På utbruddets første dag stengte myndigheter og eksperter området for å vurdere situasjonen og samle inn data. Allerede dagen etter ble det etablert en fottursti til utbruddsstedet for besøkende.
Utbruddet tok slutt 5. august 2023, men sporene etter vulkanutbruddet kan fortsatt oppleves. Dette skulle likevel ikke bli det siste vulkanske utbruddet på Island i 2023.
Fagradalsfjall-utbruddet 2022 på Island
Fagradalsfjall-vulkanen hadde sitt andre utbrudd 3. august, og det varte i tre uker. Utbruddet fant sted i Meradalir-dalen på Reykjaneshalvøya, omtrent én kilometer fra stedet for utbruddet i Geldingadalur i 2021.
Riftsonen under utbruddet var over 300 meter lang, og ifølge det islandske meteorologiske instituttet strømmet det ut mellom 20 og 50 kvadratmeter lava i sekundet da det startet.
I ukene før utbruddet var det betydelig tektonisk aktivitet på Reykjaneshalvøya. Enkelte jordskjelv nådde styrke 5,2 og kunne merkes helt i Reykjavik.
3. august nådde lavaen overflaten for første gang siden forrige utbrudd tok slutt i september 2021.
Som man kan forvente av et slikt naturfenomen, strømmet reisende til for å se utbruddsstedet med egne øyne. Nå, etter at utbruddet er over, har det dannet seg et fascinerende område med svart, størknet lava.
Vil du oppleve sporene etter Fagradalsfjall-utbruddene, kan du bli med på en dagstur til Fagradalsfjall-vulkanen.
For å komme til Fagradalsfjall må du regne med rundt to timers fottur tur-retur. Husk gode tursko og varme klær, for det kan blåse kraftig i området. Selv om været er fint når du starter, kan forholdene endre seg raskt.
Fagradalsfjall-utbruddet i 2021 på Island
I 2021 opplevde Island et spektakulært utbrudd på Reykjaneshalvøya, landområdet som forbinder Reykjavik med Keflavik internasjonale lufthavn.
I ukene før utbruddet rystet titusenvis av jordskjelv hovedstaden og områdene rundt, noe som ofte varsler at et vulkanutbrudd er nært forestående.
Klokken 21.30 den 19. mars 2021 åpnet det seg en stor sprekk i Geldingadalur-dalen ved Fagradalsfjall-vulkanen. Denne var 700 meter lang og dekket ett kvadratkilometer.
Selv om vulkanen ligger nær hovedstaden, befinner Fagradalsfjall seg i en skjermet dal langt unna bebyggelse og infrastruktur, så utbruddet hadde liten innvirkning på dagliglivet til lokalbefolkningen.
Fagradalsfjall var et såkalt effusivt utbrudd, der lavaen sildret og boblet ut av jorden i stedet for å eksplodere med aske, ild og stein.
Selv om vulkanutbrudd er ganske vanlig på Island, skjer de sjelden så nær hovedstaden, så det var stor interesse for å oppleve det på nært hold.
Nå kan du utforske området på en 12-timers kombinasjonstur til Fagradalsfjall og Sky Lagoon fra Reykjavik.
Etter at den første sprekken åpnet seg, samlet hovedutbruddsstedet seg til et stort krater. Med tiden åpnet det seg flere nye sprekker rundt, noe som viser hvor uforutsigbare og kraftfulle vulkanske krefter kan være.
Lavaen størknet og ble svart etter at utbruddet tok slutt i september 2021, men det er fortsatt glødende varmt rett under overflaten. Les mer i denne ultimative guiden til Fagradalsfjall-utbruddet 2021.
Laki-utbruddet i 1784
Askeskyaen fra Laki-vulkanens utbrudd spredte seg over Europa, førte til tett tåke som stengte havner, matmangel og så sterk varme at mye mat råtnet. Den forgiftet også folk som arbeidet utendørs. Storbritannia mistet anslagsvis 20 000 mennesker på grunn av forurensningen fra utbruddet.
Konsekvensene var enda mer dramatiske i Frankrike. Utbruddets påvirkning på klimaet førte til hungersnød så alvorlig at Laki-utbruddet i 1784 ofte regnes som en av de utløsende faktorene bak den franske revolusjonen.
I Egypt førte utbruddet til lavere temperaturer, lite regn, uttørking av Nilen og tap av en sjettedel av befolkningen, ifølge denne studien fra 2006.
Alt i alt førte Laki-utbruddet til omfattende hungersnød og klimaproblemer, og kan ha bidratt til millioner av dødsfall, selv om det nøyaktige tallet er usikkert og omdiskutert.
Heimaey-utbruddet på Vestmannaeyene i 1973
Vestmannaeyene er en vulkansk øygruppe, og Heimaey er den eneste bebodde øya. På tidspunktet for utbruddet bodde det 5 200 mennesker der.
Tidlig om morgenen 22. januar 1973 åpnet det seg en sprekk i utkanten av byen og fortsatte tvers gjennom sentrum, rev opp veier og slukte hundrevis av bygninger i flytende lava.
Til tross for at utbruddet skjedde midt på natten i vintermørket, ble evakueringen av øya gjennomført raskt og effektivt. Med befolkningen trygt på fastlandet, samarbeidet islandske redningsmannskaper med amerikanske styrker stasjonert i landet for å begrense skadene.
Ved å pumpe store mengder sjøvann på lavastrømmen klarte de å lede den bort fra mange hus. Dette bremset lavaen og hindret at havnen ble stengt, noe som ville ødelagt øyas økonomi for alltid.
Selv om nesten 400 hjem gikk tapt og infrastrukturen ble hardt rammet, mistet bare én person livet under utbruddet på Heimaey.
I dag er byen gjenoppbygd og et populært reisemål for deg som vil oppleve hvalsafari eller lundefuglturer eller lære mer om øyas vulkanske historie. Du finner flere gode overnattingsmuligheter på Vestmannaeyene for å utforske alt øyene har å by på.
Hvor ofte er det vulkanutbrudd på Island?
Vulkanutbrudd på Island er relativt vanlige, men likevel uforutsigbare. Historisk sett skjer det i snitt et utbrudd hvert par år, men det kan komme perioder med mye aktivitet og lange, rolige mellomrom.
Siden 2021 har Reykjaneshalvøya hatt uvanlig hyppige utbrudd sammenlignet med gjennomsnittet på 1900-tallet.
Før Litli-Hrútur og Fagradalsfjall var det siste kjente utbruddet på Island Holuhraun-vulkanen i Høylandet i 2014.
Grímsvötn hadde et kort utbrudd i 2011, og mest kjent er kanskje Eyjafjallajökull, som skapte store reiseproblemer i 2010. Vi sier «kjente» utbrudd fordi det har vært flere mistenkte subglasiale hendelser ulike steder på Island som ikke har brutt gjennom isen. Eksempler er aktivitet ved Katla i 2017 og en subglasial hendelse ved Hamarinn i 2011.
Hvor farlige er vulkanutbruddene på Island?
Selv om varsling og håndtering av vulkanutbrudd på Island har blitt mye bedre, er det fortsatt noen farer reisende bør være klar over under et utbrudd:
-
Hvis det skjer et utbrudd mens du er på Island, er det viktig å følge med på vindretningen. Selv et utbrudd i Høylandet kan påvirke luftkvaliteten i Reykjavik hvis vinden blåser feil vei, og dette kan gi pusteproblemer for barn, eldre og andre utsatte grupper.
-
Det anbefales å holde seg innendørs med vinduene lukket når nivåene av giftige gasser er høye. Du finner varsler om utbrudd og luftkvalitet på det islandske værsenteret. Følg også offisielle råd fra lokale myndigheter om reisevarsler og stengte veier.
Er det fare for å miste livet i et vulkanutbrudd på Island?
De svarte sandflatene på Skeidararsandur, nær Skaftafell nasjonalpark, er formet av isbreflommer fra Vatnajökull.
I dag er risikoen for å miste livet i et vulkanutbrudd på Island svært liten. Seismiske målestasjoner over hele landet gir gode varsler om kommende utbrudd. Hvis en stor vulkan som Katla eller Askja viser tegn til aktivitet, blir områdene raskt stengt og overvåket nøye.
De fleste byene ligger langt unna aktive vulkaner, takket være fornuften til de første bosetterne. For eksempel har Sørkysten få tettsteder, siden store vulkaner som Katla og Eyjafjallajökull ligger i nærheten.
Begge disse vulkanene ligger under isbreer, og utbrudd her kan føre til enorme isbreflommer som ødelegger alt mellom fjellet og havet. Derfor ser mye av Sørkysten ut som et svart sandlandskap.
Faren for isbreflom – jökulhlaup
Rester av en stålbro ødelagt av en isbreflom i 1996, med Skaftafell nasjonalpark i bakgrunnen.
Disse isbreflommene – eller «jökulhlaup» som de kalles både på islandsk og engelsk – er fortsatt en av de mest uforutsigbare og farlige sidene ved Islands vulkaner. Subglasiale utbrudd kan skje uten forvarsel, og plutselige flommer kan oppstå tilsynelatende uten tegn.
Forskningen blir stadig bedre, og ekspertene kan overvåke og reagere raskere på mulige jökulhlaup. I juli 2024 rev en isbreflom fra Mýrdalsjökull opp en del av Ringveien på Island, men takket være raske reparasjoner var veien åpen igjen etter bare to dager.
Dette viser hvor viktig det er å aldri kjøre på stengte veier, selv om det ser trygt ut om sommeren. Forholdene kan endre seg fort, og stengte veier er alltid for din sikkerhet.
Selv om de fleste vulkanene ligger langt fra tettsteder, kan det uventede likevel skje. De gangene det har skjedd, har Islands beredskap vært svært effektiv, slik vi så under evakueringen etter utbruddet på Heimaey i 1973.
Større konsekvenser av vulkanutbrudd på Island
Selv om faren for tap av menneskeliv er lav, kan konsekvensene av et islandsk vulkanutbrudd være enorme. Utbrudd på Island er ofte verdensnyheter og kan få dramatiske følger, selv langt unna.
Stoffene som kommer opp fra jordens indre kan forgifte avlinger og husdyr, og ramme dem som lever av jorda hardt.
Holuhraun-vulkanen fikk skylden for massedød av tusenvis av sauer i 2015, noe som truet mange islandske bønder.
Askeskyene fra Islands vulkaner kan også skape store problemer. Da Eyjafjallajökull hadde utbrudd i 2010, ble flytrafikken over hele Europa lammet, med store økonomiske konsekvenser.
Dette var likevel smått sammenlignet med tidligere askeskyer.
Hva har vært Islands verste vulkanutbrudd?
Det mest katastrofale utbruddet i Islands historie var uten tvil Laki-utbruddet i 1783–1784. Det påvirket klimaet og var nær ved å rive landet fra hverandre.
På grunn av de enorme mengdene aske ble avlingene i hele landet uspiselige, og elvene forgiftet. Halvparten av husdyrene døde, og en tredjedel av islendingene mistet livet i hungersnøden som fulgte, kjent som «móduhardindin» på islandsk.
I tiårene etter utbruddet utvandret enda en tredjedel av befolkningen, de fleste til Nord-Amerika i håp om et bedre liv langt fra det som så ut til å være en døende øy.
Hvordan bruker Island vulkanene sine?
Selv om frykten for utbrudd og konsekvensene alltid er til stede, ville ikke Island vært det landet det er i dag uten vulkansystemene og den geotermiske energien.
Geotermisk energi fra Islands vulkaner
Mye av Islands økonomi og infrastruktur er bygget på de geotermiske kreftene i landet. Det aller meste av varmtvannet pumpes rett opp fra bakken til folks kraner og radiatorer, noe som gir billig og miljøvennlig oppvarming.
Grønnsaker, frukt og urter dyrkes året rundt i oppvarmede drivhus, slik at det alltid er ferske råvarer – selv midt på vinteren.
Island produserer også omtrent 30 prosent av strømmen sin på geotermiske kraftverk. Resten er vannkraft, så Island er et av verdens få land som nesten utelukkende bruker fornybar energi.
Det betyr likevel ikke at vulkanenes potensial alltid brukes til det beste. Tungindustrien, særlig aluminiumsproduksjon, øker sakte på Island etter hvert som utenlandske aktører ser mulighetene i den enorme, gratis varmekilden.
Vulkanturisme på Island
Mange mener at utbruddet ved Eyjafjallajökull i 2010 la grunnlaget for Islands turistboom, selv om det lammet flytrafikken den gangen.
Da vulkanens navn satte nyhetsopplesere på prøve verden over, fikk millioner se bilder av landet på sitt mest rå, dramatiske og vakre – og mange lot seg inspirere til å oppleve det selv.
Det er derfor ikke rart at store deler av reiselivet på Island handler om å utforske vulkaner og vulkanske områder. Disse opplevelsene finnes i mange varianter.
Eventyrturer til Islands vulkaner
Noen turer, som 4x4-tur til Askja-kaldera og Viti-krateret, tar deg til kratere i Nord-Island hvor du kan lære mer om vulkanske prosesser.
Samtidig gir denne 1-times flyturen deg en unik utsikt over Grímsvötn-krateret under den enorme Vatnajökull-breen.
Turer inn i en vulkan
På denne turen inn i Thrihnukagigur-vulkanen kan du bli med ned i et sovende vulkankammer med heis. Det er svært sjeldent at vulkaner kjøles ned på en måte som gjør dette mulig, så dette er virkelig en unik opplevelse.
De fleste turer på Island inkluderer vulkaner – det finnes så mange at de er umulige å unngå. Alle turene på Snæfellsnes-halvøya foregår for eksempel i skyggen av den majestetiske Snæfellsjökull-vulkanen.
På turer rundt Myvatn får du se deler av Krafla-vulkansystemet, og fotturer i Høylandet gir deg enda flere vulkanske naturopplevelser.
12-timers fottur over Fimmvörduháls går gjennom lavaen fra det siste utbruddet ved Eyjafjallajökull. Her finner du to av Islands nyeste kratere, Magni-krateret og Modi-krateret.
Direktesending og webkamera fra Islands vulkaner
Du kan følge noen av Islands vulkaner direkte på nett, rett fra sofaen hjemme. Noen kameraer er ikke live akkurat nå, men her er de du kan se for øyeblikket:
Fremtiden for vulkanene på Island
Islands vulkaner er fortsatt aktive, spesielt på Reykjaneshalvøya. Etter rundt 800 år med ro har dette området gått inn i en ny periode med utbrudd som kan vare i flere tiår.
Besøkende kan oppleve denne utrolige naturaktiviteten på nært hold gjennom vulkanturer. Hvert år kommer det nye turer, og du kan utforske ferske lavafelt og lære mer om øyas stadig skiftende geologi – alltid med lokal guide og på en trygg måte.
Er det trygt å reise til Island nå med tanke på vulkaner?
Er Den Blå Lagune trygg for vulkansk aktivitet?
Hvor ofte har vulkanene på Island utbrudd?
Kan man besøke en aktiv vulkan på Island?
Hvordan advarer myndighetene om utbrudd på Island?
Blir flytrafikken påvirket av vulkanske utbrudd på Island?
Vulkanturisme på Island gir noen av de mest minneverdige opplevelsene du kan få i landet. Har du utforsket Islands vulkaner før? Del gjerne dine beste opplevelser i kommentarfeltet under.
I was the Content Manager at Guide to Iceland from 2013 to 2018, and now run the creative studio Huldufugl while working as a freelance writer. I’m passionate about storytelling, Icelandic culture, and creating thoughtful experiences through words and visuals.
