Vulkaner på Island: Den komplette guiden

Oppdag fascinerende fakta om Islands vulkaner, som er et av landets geografiske kjennetegn. Lær om Islands vulkanske aktivitet og de mest berømte utbruddene i historien. Finn ut mer om vulkanturisme og hvordan du kan besøke disse naturlige underverkene i denne komplette guiden om vulkaner på Island.

Island er landet av ild og is og naturens eventyrland, der de iskalde kreftene fra isbreer og arktiske værforhold konstant kjemper mot den eksplosive varmen fra bakken. Resultatet er en verden av dramatiske kontraster over et karrig landskap, med en uovertruffen skjønnhet.

Vulkanene definerer landets natur og skaper uendelige enger med mosedekket lava, åpne sletter med svart sand, taggete fjelltopper, enorme krater, varme kilder og geysirer.

Tusenvis av mennesker valfarter til Island for å oppleve vulkanene og underverkene de skaper. Under utbrudd som det siste som fant sted på Reykjanes-halvøya, strømmer enda flere til for å få sjansen til å se et av jordens mest dramatiske og vakre fenomener.

 

Vulkanutbruddene i Sundhnukagigar og Litli-Hrutur på Island

I juli 2023 startet et vulkanutbrudd ved Litli-Hrutur-fjellet, ved siden av Fagradalsfjall-vulkanen på Reykjanes-halvøya. Det var det tredje utbruddet i området på tre år, det første var i 2021. Før det hadde det ikke vært et utbrudd på Reykjanes-halvøya på over 800 år.

Utbruddet startet etter en uke med stadige jordskjelv i området, som fulgte samme mønster som de tidligere utbruddene i 2022 og 2021. Lokalbefolkningen forventet derfor vulkansk aktivitet, og da utbruddet endelig startet 10. juli, var folk spente på å se den splitter nye sprekken.

Den første dagen stengte myndigheter og spesialister av området mens situasjonen ble vurdert og data samlet inn. Dagen etter ble det etablert en tursti til utbruddsstedet for besøkende.

Utbruddet ble avsluttet 5. august 2023, men ettervirkningene av vulkanutbruddet kan fortsatt sees. Dette var ikke den eneste vulkanske aktiviteten på Island i 2023. 

Noen måneder senere begynte bakken å riste i Reykjanes igjen. I motsetning til de tidligere utbruddene var det denne gangen en bekymring på grunn av nærheten til byen Grindavik og infrastruktur, som blant annet Svartsengi kraftverk, som leverer vann og elektrisitet til hele regionen, og Den Blå Lagune, Islands mest populære turistattraksjon.

Den 18. desember åpnet det seg en sprekk i Sundhnukagigar, like nordøst for Grindavik. Dette utbruddet var til å begynne med kraftigere enn det forrige utbruddet, men heldigvis viste det seg raskt at lavastrømmen ikke var til fare for liv og infrastruktur.

Utbruddet var kortvarig, og 21. desember var det over. I 2024 begynte Sundhnukagigar-krateret å bryte ut jevnlig, men disse utbruddene har ikke vært så lett å besøke. Det har kun vært mulig å se dem gjennom å bestille en helikoptertur til utbruddsstedet.

---

• Se: Komplett guide til 2023-utbruddet fra Litli-Hrutur vulkanen
• Se: Komplett guide til 2023-utbruddet fra Sundhnukagigar-vulkanen

---

Vulkanutbruddet i Fagradalsfjall på Island i 2022

Vulkanen Fagradalsfjall hadde sitt andre utbrudd 3. august, og det varte i tre uker. Utbruddet fant sted i Meradalir-dalen på Reykjanes-halvøya, omtrent 1 kilometer fra utbruddet i Geldingardalur-dalen i 2021. Utbruddssonen var over 300 meter lang, og det strømmet ut 20-50 kvadratmeter lava hvert sekund da utbruddet startet, ifølge det islandske meteorologikontoret.

I ukene før utbruddet hadde det vært betydelig tektonisk aktivitet på Reykjanes-halvøya. Enkelte jordskjelv hadde en styrke på opptil 5,2 og kunne merkes i Reykjavik. Den 3. august nådde lavaen endelig overflaten for første gang siden det siste utbruddet ble avsluttet i september 2021.

---

• Les: Komplett guide til utbruddet fra Fagradalsfjall-vulkanen i 2022

---

Som man kan forvente av en naturhendelse som dette, strømmet reisende til for å se utbruddet med egne øyne. Nå som utbruddet er over, har det skapt et utrolig område med svart størknet lava. Hvis du vil se ettervirkningene av utbruddet i Fagradalsfjall, kan du bestille en guidet tur for å se dette unike området på nært hold.

For å komme til Fagradalsfjall-vulkanen må du gå rundt to timer tur-retur, så ta på deg gode tursko og varme klær, for det kan blåse mye i området. Selv om det er fint vær på Island når du legger ut på tur, kan forholdene endre seg på et blunk.

Hvis du er ute etter en raskere måte å se utbruddet på, anbefaler vi at du bestiller en helikoptertur, slik at du kan utforske Meradalir-dalen ovenfra.

Vulkanutbruddet i Fagradalsfjall på Island i 2021

I 2021 opplevde Island et storslått utbrudd på Reykjanes-halvøya, landet som forbinder Reykjavik med Keflavik internasjonale lufthavn. I ukene før utbruddet rystet titusenvis av jordskjelv hovedstaden og områdene rundt - vanligvis et sikkert varsel om forestående vulkansk aktivitet.

Kl. 21.30 den 19. mars 2021 åpnet det seg en stor sprekk i Geldingadalur-dalen ved vulkanen Fagradalsfjall, som er 700 meter lang og dekker en kvadratkilometer.

Selv om Fagradalsfjall-vulkanen ligger i nærheten av hovedstaden, ligger den i en skjermet dal langt fra bebyggelse og infrastruktur, noe som gjør at utbruddet er ganske uforstyrrende.

---

• Se også: Den komplette guiden til vulkanutbruddet i Fagradalsfjall i Geldingadalur

---

Fagradalsfjall var en effusiv og ikke en eruptiv vulkan, noe som betyr at lavaen siver og spruter ut av jorden i stedet for å eksplodere med aske, ild og stein.

I det øyeblikket Fagradalsfjallvulkanen gikk av, ville selvfølgelig alle se den. Selv om vulkanutbrudd er ganske vanlige på Island, skjer de sjelden i nærheten av hovedstaden.

Noen turoperatører lanserte umiddelbart private turer til Fagradalsfjall-vulkanutbruddet, slik at gjestene kunne nærme seg den spektakulære lavastrømmen og beundre de brennende fontenene og smeltende elvene under oppsyn av erfarne lokale guider.

---

• Se også: 10 fantastiske bilder av vulkanutbruddet i Geldingadalur i Fagradalsfjall

---

---

• Se også: Den ultimate guiden til droneflyging på Island

---

Siden den første sprekken åpnet seg, har det primære utbruddsstedet i Fagradalsfjallvulkanen vokst sammen til ett stort krater. Etter hvert som tiden gikk, åpnet det seg flere nye sprekker rundt det, noe som viser hvor flyktige og uforutsigbare jordens vulkanske krefter er. Lavaen størknet og ble svart etter at utbruddet tok slutt i september 2021, men den er fortsatt rødglødende like under overflaten.

---

• Se også: Direktesending fra vulkanutbruddet i Geldingadalur i Fagradalsfjall

---

Hvorfor er det så mye vulkanaktivitet på Island?

Island er et produkt av vulkanisme og ligger rett over den midtatlantiske ryggen. Denne ryggen markerer skillet mellom den nordamerikanske og den eurasiske tektoniske platen, og Island er et av de få stedene på jorden der man kan se skillet over havoverflaten.

Tektoniske plater er jordskorpen og den øverste delen av jordens mantel. På grunn av konveksjonsstrømmene i mantelen kan tektoniske plater bevege seg sammen og danne fjell, eller fra hverandre og danne havskorpe. Det finnes 15 store tektoniske plater, og de nordamerikanske og eurasiske platene er to av de største.

Disse to tektoniske platene er divergerende, noe som betyr at de trekker seg bort fra hverandre. Når de gjør det, stiger magma fra mantelen opp og fyller rommet mellom dem, noe som fører til vulkanutbrudd. Dette skjer langs hele riften, noe man kan se på andre vulkanske øyer som Azorene og St. Helena.

Det er mange steder på Island der du kan se deler av fjellryggen, for eksempel på Reykjanes-halvøya og i Myvatn-området. Men det beste stedet er Tingvalla, for der kan du stå i en dal mellom platene og se kontinentenes vegger på hver sin side av Tingvalla Nasjonalpark. På grunn av denne divergensen mellom platene utvides dalen med omtrent 2,5 centimeter hvert år.

Hvor mange vulkaner er det på Island?

Det finnes omtrent 130 aktive og inaktive vulkaner på Island. De fleste av disse vulkanene er aktive, og de eneste sovende vulkanene finnes i de islandske vestfjordene.

Vestfjordene har ikke lenger noen aktivitet fordi det er den eldste delen av Islands landmasse. Dette området ble dannet for rundt 16 millioner år siden og har blitt skjøvet bort fra den midtatlantiske ryggen. Dermed er Vestfjordene den eneste delen av landet som må varme opp vannet med elektrisitet (i stedet for å bruke geotermisk oppvarmet vann).

Hvor mange aktive vulkaner er det på Island?

Omtrent 32 aktive vulkansystemer finnes under øya i alle andre deler av landet enn Vestfjordene. I tillegg til å ligge på den midtatlantiske ryggen, ligger Island også over en hot spot. Med "hot spot" menes unormalt høy magmaaktivitet; andre kjente hot spots er Yellowstone Nasjonalpark og Hawaii.

De viktigste aktive vulkanene på Island ligger langs en buet midtlinje omtrent fra nordøst til sørvest. Fra nord til sør heter vulkanene Krafla, Askja, Laki-Fogrufjoll, Grimsvotn, Hekla, Vatnajokull og Katla, etterfulgt av Heimaey og Surtsey på Vestmannaøyene. Grimsvotn er den mest aktive vulkanen på Island.

Vulkankart Island

Her er et kart over Islands aktive vulkaner. Dette er bare en grov kategorisering basert på geografiske soner:

• Den vestlige vulkanske sonen
• Den østlige vulkanske sonen
• Den nordlige vulkanske sonen
• Vestmannaøyene
• Snaefellsjokullbeltet
• Oraefajokullbeltet

Vulkaner nær Reykjavik

Som vi kan se på kartet over, ligger Reykjavik langs den østlige vulkanske sonen. Det er flere aktive vulkaner i nærheten av Reykjavik, blant annet Fagradalsfjall-vulkanen som nylig har vært i utbrudd, og Litli-Hrutur som nå er i utbrudd. De er de nærmeste aktive vulkanene til Reykjavik, ca. 30 kilometer sørvest for hovedstaden.

Hvor ofte forekommer vulkanutbrudd på Island?

Vulkanutbrudd på Island er relativt regelmessige, men likevel uforutsigbare hendelser. Siden begynnelsen av 1800-tallet har det ikke gått et tiår uten utbrudd, men det er helt tilfeldig om de kommer i rask rekkefølge eller med lengre mellomrom.

Før Litli-Hrutur og Fagradalsfjall var det siste kjente utbruddet på Island vulkanen Holuhraun på høylandet i 2014. Grimsvotn-vulkanen hadde et kort utbrudd i 2011, og den mer kjente Eyjafjallajokull-vulkanen forårsaket mange reiseforstyrrelser i 2010.

Ordet "kjente" brukes fordi det har vært flere mistenkte subglasiale vulkanutbrudd på forskjellige steder rundt om i landet som ikke brøt isen. Eksempler på dette er vulkanutbruddet i Katla i 2017 og vulkanutbruddet i Hamarinn i 2011.

---

• Se også: 15 fantastiske bilder av Holuhraun-vulkanen

---

Hvor farlig er vulkanutbrudd på Island?

Selv om man har blitt bedre til å forutsi og håndtere islandske vulkanutbrudd, er det fortsatt noen farer reisende bør være oppmerksomme på under et utbrudd:

• Hvis det skulle skje et utbrudd på Island under oppholdet, er det viktig å være oppmerksom på vindretningen. Selv et utbrudd på høylandet kan påvirke luftkvaliteten i Reykjavik hvis vinden er ugunstig, og forårsake luftveisproblemer hos unge, eldre og andre som er utsatt for dette.
• Det anbefales at folk holder seg inne med lukkede vinduer når giftnivåene er høye. Du kan se eventuelle advarsler om utbrudd og luftkvalitet på den islandske værsiden.

Livsfare ved vulkanutbrudd på Island

Trusselen mot menneskeliv under vulkanutbrudd på Island er i dag minimal. Seismiske stasjoner rundt om i landet er svært gode til å forutsi utbrudd. Hvis en stor vulkan som Katla eller Askja viser tegn til å buldre, blir områdene raskt sperret av og nøye overvåket.

De fleste byer ligger langt fra aktive vulkaner, takket være de tidlige bosetternes fornuft. På sørkysten av Island er det for eksempel svært få byer og landsbyer siden store vulkaner som Katla og Eyjafjallajokull ligger like i nærheten. Siden begge disse toppene ligger under isbreer, kan utbruddene forårsake enorme isbreflommer som utslettet alt mellom dem og havet.

Dette fører til at store deler av sør ser ut som en svart sandørken.

Faren for isbreflom Jokulhlaups

Disse breflommene – eller jokulhlaup som de kalles på både islandsk og engelsk – er en av de farligste tingene ved vulkanene på Island, på grunn av uforutsigbarheten. Subglasiale utbrudd kan forekomme uten at noen merker det, og disse plutselige flommene kan derfor skje uten forvarsel.

Vitenskapen blir selvsagt stadig bedre, og nå for tiden kan områder tømmes og overvåkes hvis det er den minste mistanke om en jokulhlaup. Derfor bør du aldri kjøre på stengte veier, selv om det er sommer og ingen synlige farer på veien.

Selv om de fleste vulkaner ligger langt fra befolkningssentre, kan det uventede fortsatt skje. Når det har skjedd, har imidlertid Islands nødtiltak vært utrolig effektive, som ved  utbruddet i 1973 på Heimaey på Vestmannøyene.

---

• Se også: De fem beste øyene på Island

---

Bredere konsekvenser av vulkanutbruddene på Island

Selv om trusselen mot menneskeliv ved et utbrudd på Island er svært lav, kan konsekvensene likevel være enorme. Utbrudd på Island er store verdensbegivenheter som kan få dramatiske konsekvenser, selv hundrevis av kilometer unna.

Grunnstoffene som bringes opp fra jordens dyp i disse utbruddene, kan forgifte avlinger og husdyr og dermed lamme dem som lever av jorden. Holuhraun-vulkanen fikk skylden for massedøden til tusenvis av sauer over hele landet i 2015, en hendelse som truet livsgrunnlaget til mange islandske bønder.

Askeskyer fra islandske vulkaner kan også skape store ødeleggelser. Da vulkanen Eyjafjallajokull hadde utbrudd i 2010, ble flytrafikken innstilt over hele Europa, noe som førte til merkbare økonomiske konsekvenser. Dette var imidlertid en relativt liten konsekvens sammenlignet med tidligere askeskyer. Laki-vulkanens utbrudd i 1784 var for eksempel langt mer katastrofal.

Hva var Islands verste utbrudd?

Det mest katastrofale utbruddet på Island med tanke på menneskeliv var utvilsomt Laki-vulkanutbruddet i 1783-1784, som er nevnt ovenfor. Det påvirket klimaet og rev nesten nasjonen Island i stykker.

På grunn av de store askemengdene ble avlingene over hele landet helt uspiselige, og elvene ble forgiftet. Halvparten av husdyrene ble utslettet, og en tredjedel av islendingene mistet livet som følge av hungersnøden, som på islandsk kalles "móðuharðindin". Ytterligere en tredjedel forlot landet, de fleste emigrerte til Nord-Amerika i håp om et nytt, velstående liv langt fra det som så ut til å være en døende øy.

---

• Se også: Historien til Island

---

Laki-utbruddet i 1784

Askeskyen fra Laki-vulkanens utbrudd gikk tvers gjennom Europa og forårsaket tett tåke som stengte havner, førte til stor matmangel og var så varm at de fleste matvarer raskt ble ødelagt. Den forgiftet også de som arbeidet utendørs. I Storbritannia mistet anslagsvis 23 000 mennesker livet på grunn av gassene.

Konsekvensene var enda mer dramatiske i Frankrike. Klimapåvirkningen førte til hungersnød så alvorlig at mange historikere anser Laki-utbruddet i 1784 som en av de utløsende faktorene for den franske revolusjonen. I Egypt førte utbruddet til at temperaturen sank, noe som førte til mangel på nedbør, uttørking av Nilen og tap av en sjettedel av landets befolkning.

Alt i alt anslås det at opptil seks millioner mennesker døde på grunn av Laki-vulkanen.

Heimaey-utbruddet på Vestmannaøyene i 1973

Vestmannaøyene er en vulkansk øygruppe med Heimaey som eneste bebodde øy. På tidspunktet for utbruddet bodde det 5 200 mennesker der. Tidlig på morgenen den 22. januar 1973 åpnet det seg en sprekk i utkanten av byen som slynget seg tvers gjennom sentrum, rev opp veier og fortærte hundrevis av bygninger i flytende lava.

Til tross for at det skjedde midt på natten midt på vinteren, ble øya raskt og effektivt evakuert. Befolkningen var i sikkerhet på fastlandet, og de islandske redningsmannskapene samarbeidet med de amerikanske troppene i landet for å minimere skadene.

Ved kontinuerlig å pumpe sjøvann inn i lavastrømmen ledet de den bort fra mange hus. Dette bremset lavastrømmen og hindret den i å stenge havnen, noe som ville ha lammet øyas økonomi for alltid.

Selv om nesten 400 hus ble ødelagt og infrastrukturen på øya fikk store skader, mistet bare én person livet som følge av utbruddet på Heimaey. I dag er byen gjenoppbygd og er et sentrum for turister som ønsker å se på hval eller lundefugl eller lære om utbruddshistorien. Du kan velge mellom flere flotte overnattingssteder på Vestmannaøyene for å nyte alt øyene har å by på.

Hvordan bruker Island vulkanene?

Selv om trusselen om utbrudd og bekymringen for konsekvensene er en konstant del av den islandske psyken, ville ikke Island vært halvparten av det landet det er i dag uten vulkansystemene og den geotermiske energien.

Geotermisk energi fra islandske vulkaner

En stor del av Islands økonomi og infrastruktur er avhengig av de geotermiske kreftene. Det aller meste av landets varmtvann pumpes direkte fra jorden til folks kraner og radiatorer, noe som gir billig og miljøvennlig oppvarming. Grønnsaker, frukt og urter dyrkes året rundt i drivhus, noe som gir ferske råvarer selv midt på vinteren.

Island produserer også rundt 30 prosent av sin elektrisitet ved geotermiske kraftverk. Resten er vannkraft, og Island er dermed et av de eneste landene i verden som nesten utelukkende bruker fornybare energikilder.

Det betyr imidlertid ikke at potensialet i de islandske vulkanene alltid utnyttes på en god måte. Tungindustrien, særlig aluminiumssmelting, øker langsomt på Island etter hvert som utenlandske aktører ser potensialet i en slik enorm frittflytende varmekilde.

Turisme knyttet til vulkanene på Island

Islands turistnæring er selvsagt også sterkt avhengig av vulkanene, for man kan ikke være "Ildens og isens land" uten at begge disse kreftene er i sving.

Vulkanturisme på Island

Vulkanen Eyjafjallajokulls utbrudd i 2010 får av mange æren for Islands nylige boom i turismen, selv om det lammet flyindustrien på den tiden. Etter hvert som vulkanens navn ble kjent for nyhetsopplesere over hele verden, fikk millioner av mennesker se bilder av dette landet når det er på sitt råeste, mest dramatiske og vakreste, noe som inspirerte dem til å se mer av det.

Derfor er det ikke så rart at en stor del av turindustrien har bygget seg opp rundt utforskningen av vulkaner og vulkanske områder. Disse utfluktene kommer i mange forskjellige former.

Guidede turer til Litli-Hrutur-vulkanen

Ettervirkningene av Litli-Hruturs utbrudd er et syn du sent vil glemme, og det finnes mange guidede turer som tar deg til utbruddsstedet så du kan se det med egne øyne. Denne 8-timers guidede turen tar deg rundt Reykjanes-halvøya og til Litli-Hruturs utbruddssted. Hvis du foretrekker en raskere måte å komme deg dit på, kan du ta denne 40-minutters helikopterturen fra Reykjavik, som lar deg oppleve det nye lavafeltet fra oven.

Opplevelsesturer til Islands vulkaner

Denne Super Jeep-turen tar deg med til noen av kratrene på Nord-Island fra landsbyen Husavik og inkluderer et grottekomponent der du kan lære enda mer om prosessene som skjer under vulkanutbrudd. På denne 45 minutter lange flyturen får du se Grimsvotn-krateret under den enorme Vatnajokull-breen fra et uovertruffent luftperspektiv.

Turer inn i en vulkan

Into the Volcano-turen lar deg stige ned i en sovende vulkans enorme, fargerike magmakammer via heis. Det er utrolig sjelden at vulkaner avkjøles på en måte som gjør dette mulig, så dette er en enestående mulighet for dem som ønsker å oppleve Islands natur på sitt mest storslåtte.

De aller fleste turer på Island inkluderer som regel vulkaner; landet har så mange av dem at de er uunngåelige. Alle turer på Snaefellsnes-halvøya foregår for eksempel i skyggen av den storslåtte vulkanen Snaefellsjokull. På alle utflukter rundt innsjøen Myvatn får du se deler av vulkansystemet Krafla, og på høylandsturer kan du se mange flere.

Turstien Fimmvorouhals går gjennom lavaen som ble dannet ved det siste utbruddet av Eyjafjallajokull. Her finner du to av de nyeste kratrene på Island, Magni og Mooi.

De ni mest kjente vulkanene på Island

Med tanke på at Island har over 130 kjente vulkaner, vil det ta en stund å se alle sammen. Derfor har vi satt sammen en liste over ni vulkaner som vi anbefaler deg å oppleve på nært hold.

9. Eyjafjallajokull: Islands mest kjente vulkan

De fleste kjenner til vulkanen Eyjafjallajokull etter at utbruddet i 2010 førte til massive forstyrrelser i den europeiske flytrafikken. Utbruddet var kanskje en plage for mange flyreisende, men det var en relativt liten hendelse sammenlignet med de mest omfattende utbruddene på Island tidligere.

Utbruddet i 2010 var det hittil største utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajokull. Det hadde vært noen få utbrudd tidligere, men ingen av tilsvarende omfang.

Et lite, men langt utbrudd fant sted mellom 1821 og 1823. Det var tidligere utbrudd i 1612-1613 og 920, men lite er kjent om dem.

Eyjafjallajokulls vulkansystem er forbundet med Katlas vulkansystem, noe som betyr at et utbrudd her vanligvis utløser et utbrudd i Katla innen et halvt tiår. Så langt har ikke det skjedd, selv om Katla-vulkanen, som mange kilder vil fortelle deg, er overmoden for et kraftig utbrudd.

Vulkanen Eyjafjallajokull har blitt en populær attraksjon etter utbruddet i 2010. De første dagene etter utbruddet reiste tusenvis av mennesker til Island for å beundre vulkanen, og mange satte seg på fly og helikopter for å få den beste utsikten.

8. Thrihnukagigur: Den eneste vulkanen du kan gå inn i

Thrihnukagigur er den eneste vulkanen i verden med et magmakammer du kan gå inn i. Vulkanen har ligget i dvale i rundt 4000 år, og det er ingen fare for utbrudd her, noe som gjør turene like trygge som de er fascinerende.

Totalt er magmakammeret i Thrihnukagigur-vulkanen på rundt 150 000 kubikkmeter. Du går inn i kammeret ved å gå om bord i en liten gruveheis ved inngangen, som tar deg 120 meter ned til den enorme grottebunnen. Bunnen dekker omtrent samme areal som en fotballbane, noe som gir deg rikelig med plass til å utforske. For å sette tallene i perspektiv: Frihetsgudinnen får lett plass inne i Thrihnukagigur-vulkanen.

I tillegg til størrelsen er det mest imponerende med dette magmakammeret den livlige fargen. Lavaen inne i kammeret inneholdt mange grunnstoffer som ble hentet opp fra jordens mantel, og de levende fargene kommer til sin fulle rett. Kammerveggene er farget røde, grønne og gule av jern, kobber og svovel.

7. Grimsvotn: Islands mest dødelige vulkan

Det vulkanske systemet Grimsvotn er det mest ustabile vulkanske systemet på Island. Det ligger under isbreen Vatnajokull i sørøst, og kratrene er stort sett usynlige under isen. Men askeskyene som oppstår, er de mest betydningsfulle og dødelige ved et utbrudd.

Laki-vulkanen nevnt ovenfor, som forårsaket verdensomspennende kaos i 1783 og 1784, er en del av dette vulkansystemet.

6. Vulkanen Hekla: Porten til helvete

Vulkanen Hekla er en av de mest kjente og aktive vulkanene på Island. I middelalderen var den kjent som "Porten til helvete", på grunn av de regelmessige og eksplosive utbruddene. Den er imidlertid også en av Islands minst forutsigbare vulkaner, med intervaller mellom utbruddene på mellom ni og 121 år.

Siden bosetningen har Hekla forårsaket kaos ved mange anledninger og spydd ut millioner av tonn tefra om gangen. Det kraftigste utbruddet var i 1104, men utbruddene i 1300, 1693 og 1845 var mer ødeleggende for husdyr, bygninger og menneskeliv. Det siste utbruddet var 26. februar 2000, men det var relativt lite.

5. Vulkanen Katla: Eyjafjallajokull-vulkanens eksplosive nabo

Vulkanen Katla er en av Islands kraftigste og mest eksplosive vulkaner. Den har rumlet i årevis, og forskerne har med jevne mellomrom sendt ut advarsler for å varsle befolkningen om økt aktivitet og minne dem på at det er på høy tid med et utbrudd. Vulkanen er koblet til det samme vulkansystemet som Eyjafjallajokull, og utbruddet kommer vanligvis noen få år etter nabovulkanen, med dramatiske følger.

Vulkanen ligger under isbreen Myrdalsjokull på Sør-Island og er beryktet for sine enorme askeskyer og katastrofale jokulhlaup når den har utbrudd.

4. Vulkanen Snaefellsjokull: Døren til jordens indre

Snaefellsjokull er en av Islands mest besøkte og elskede vulkaner. Den ligger på spissen av Snaefellsnes-halvøya og danner et dramatisk bakteppe for mange av områdets severdigheter, og på grunn av sin skjønnhet er den en nasjonalpark i seg selv.

Snaefellsjokull er spesielt kjent for sin rolle i kulturen. Mange kunstnere har latt seg inspirere av vulkanens skjønnhet, særlig forfatterne Halldor Laxness, som brukte den som en viktig kulisse i "Under isbreen", og Jules Verne, som hevdet at den inneholdt en grotte som førte til jordens indre i "Reisen til jordens indre".

Mer merkelig er det kanskje at tusenvis av mennesker trodde at romvesener ville bruke vulkanen som landingsplass ved midnatt den 5. november 1992. En enorm folkemengde samlet seg, inkludert kamerateam fra hele verden, til det som skulle vise seg å bli en relativt begivenhetsløs natt.

3. Askja: Islands vulkan med varme kilder

Askja-vulkanen var ukjent helt til et massivt utbrudd startet i 1875. Asken var spesielt kraftig, forgiftet jorden og drepte husdyr over store deler av landet, spesielt i Østfjordene. Virkningene av utbruddet kunne merkes så langt unna som i Norge og Sverige. I likhet med Laki-utbruddet i 1784, hundre år tidligere, fikk det mange islendinger til å emigrere til Nord-Amerika.

I dag er Askja-vulkanen mest kjent for den store innsjøen i kalderaen som ble dannet under utbruddet. Til tross for høyden holdt den seg varm i mange år, men i dag er den frossen mesteparten av året. En mindre geotermisk innsjø i en nærliggende kaldera, Viti, er imidlertid varm nok til at man kan bade i den.
 

---

Se også: De beste varme kildene på Island

---

2. Krafla: Den kalde kratersjøvulkanen

Krafla-vulkanen er en spesielt aktiv vulkan på Nord-Island, og har hatt 29 utbrudd siden bosetningen. Ni av disse utbruddene fant sted mellom 1975 og 1984. Vulkanen er også kjent for sin kratersjø, også kalt Viti. Hovedforskjellen mellom de to, er at Viti i Krafla-vulkanen er en kald innsjø (vakkert farget i smaragdblått), mens Viti i Askja-vulkanen er geotermisk oppvarmet.

Krafla-vulkanen er en populær attraksjon i Myvatn-området, og mange turister besøker den på grunn av nærheten til det geotermiske området Namafjall. Vulkanen er 818 meter høy på sitt høyeste punkt, to kilometer dyp, og kalderaen har en diameter på 10 kilometer.

 

 

1. Hverfjall/Hverfell: Vulkan som er lett å gå rundt

En annen populær vulkan på Nord-Island er Hverfjall eller Hverfell (begge navnene er aksepterte). Den har ikke hatt utbrudd på rundt 4500 år, til tross for den vulkanske aktiviteten rundt den.

Hverfjall-vulkanen er populær fordi den er lett å vandre rundt. Krateret er lett tilgjengelig fra Ringveien og er bare 0,62 miles (én kilometer) i diameter. Det tar bare rundt en time å gå langs kanten av denne populære tefrakjeglen, og den ligger rett ved innsjøen Myvatn.
 

---

For å lære mer om "Is" i landet av Ild og Is, se artikkelen om Isbreer på Island

---

 

 

Livestream og kamera fra vulkanen på Island

Du kan se en direktesending fra noen av Islands vulkaner på nettet hjemmefra. Noen av dem er for øyeblikket ikke live, men her er de du kan se akkurat nå:

• Vulkanen Hekla
• Litli-Hrutur-vulkanen
• Katla-vulkanen
• Fagradalsfjall-vulkanen

Selv om du nettopp har lest om de islandske vulkanenes ødeleggende krefter, må du ikke la deg skremme fra å reise til landet med ild og is. Vulkanturismen på Island byr på noen av de mest minneverdige opplevelsene i landet. Hvis du har utforsket de islandske vulkanene før, hva var favorittopplevelsene dine? Fortell oss det i kommentarfeltet nedenfor.