COVID-19 informasjon og assistanse
Vík í Mýrdal ligger like ved den svarte sandstranden Reynisfjara.

Den ultimate guiden til sørkysten av Island

Michael Chapman
Skrevet av Michael Chapman
Bekreftet ekspert

Hva er noen av de mest populære attraksjonene på sørkysten av Island? Hvilke aktiviteter kan besøkende delta i her?

Hva er noen av de mest populære attraksjonene på sørkysten av Island? Hvilke aktiviteter kan besøkende delta i her? Hvor lang tid tar det å reise fra hovedstaden, Reykjavík, og går det an å reise på sørkysten hele året? Les videre i denne ultimate guiden til sørkysten av Island for å finne alt du trenger å vite. 



En introduksjon til sørkysten av Island 

Den pittoreske sørkysten av Island er blant de mest populære områdene blant de som besøker landet. Sørkysten er tross alt hjem til noen av Islands høyest verdsatte naturattraksjoner, for eksempel «Islands kronjuvel» Jökulsárlón og den imponerende Vatnajökull



Halvøya Dyrhólaey er den sørligste spissen av Island og kan by på en fantastisk utsikt over sørkysten av landet.

De som reiser langs denne naturskjønne kyststripen får oppleve nesten endeløse lavafelt, imponerende klippevegger og de viktigste fiskeværene. Besøkende anser Sør-Island for å være det beste stedet for turgåing, paragliding, turer i superjeep og sightseeing samt andre aktiviteter.

Mange har valgt å utforske Sør-Island på ulike måter, enten på turer med guide eller med leiebilpakker, men de færreste er skuffet over alle severdighetene, lydene og opplevelsene de finner her. 



Jökulsárlón regnes av mange for å være slutten av sørkysten. Det tar 4 timer og 22 minutter å kjøre fra Reykjavík til bresjøen (på en fin dag med fine veier). Dette betyr at du må kjøre i til sammen 9 timer uten pause hvis du har tenkt å kjøre frem og tilbake på én dag. 



Du kan gjøre dette om sommeren, men du kommer sannsynligvis til å føle at du har dårlig tid og må hoppe over noen av de andre attraksjonene i sør. Hvis du har tenkt deg helt dit, anbefaler vi at du tar deg et par dager på sørkysten og overnatter på et sted som Hvolsvöllur eller Höfn. Det er derfor Höfn er med i denne listen, selv om den er en del av Øst-Island.

Det finnes også mange andre attraksjoner i den sørlige delen av Island som ikke er en del av kystlinjen, for eksempel den populære sightseeingruten Den gylne sirkel, som omfatter Tingvalla, Gullfossen og det geotermiske området Geysir. 



De følgende er bare hovedattraksjonene langs sørkysten av Island, fra Reykjadalur lengst vest til Höfn lengst øst, men Sør-Island har så mye mer å by på.

Reykjadalur          

Den ultimate guiden til sørkysten av IslandBilde fra Ridetur i Reykjadalur | Dagstur til varme kilder

Reykjadalur oversettes til «Røykdalen», men skal egentlig være «Dampdalen», og de fleste forbinder den med den svært populære og beroligende varme elven som renner gjennom området og er resultatet av de geotermiske forholdene under jorden. 

Men selve dalen alene er vel verdt et besøk. Grønnkledde åssider er pyntet med en rekke sildrende bekker og vannfall og er også fulle av utallige varme bassenger og kilder. 

Dalen ligger ved siden av Hveragerði, en by med omtrent 2500 personer som er kjent for sin vennligsinnede atmosfære (hvis du har problemer med å finne dalen, er det bare å spørre noen om veien.) Hveragerði ligger omtrent en førti minutters kjøretur sørvest for Islands hovedstad, Reykjavík. 

Når du er fremme i Hveragerði, kjører du rett gjennom byen til du kommer til grusveien som går opp til Reykjadalur.

Du parkerer bilen ved enden av denne grusveien og går i omtrent 50–70 minutter til du kommer til de første badeplassene. Vær oppmerksom på at de ulike delene av elven har ulike temperaturer, så du må kanskje gå litt oppover og nedover til du finner stedet du foretrekker. 

Det går en buss til Hveragerði, men ikke til parkeringsplassen der gåturen starter, så det er best å dra dit med en leiebil eller på en tur. 



Vestmannøyene          

Heimaey, det eneste bebodde området på Vestmannøyene.Wikimedia. Creative Commons. Foto: Hansueli Krapf. 

Vestmannøyene er både en by og en øygruppe utenfor sørkysten av Island. Navnet henviser til de første nybyggerne i området, irske munker eller «Menn fra vest».

Alt i alt består Vestmannøyene av 15 øyer og rundt 30 steinsøyler og skjær og antas å ha blitt dannet for cirka 10–12 000 år siden. De er dermed ganske unge i geologisk forstand. 

Den største øya, Heimaey, er den eneste bebodde øya i skjærgården og har en befolkning på omtrent 4200 personer. De andre øyene er enten helt ubebodde av mennesker eller bare hjem til en enslig jakthytte, og de får bare besøk av mennesker om sommeren. 

Du kan ofte se «elefantsteinen» i Herjólfsdalur på turer til Vestmannøyene.Wikimedia. Creative Commons. Foto: Trabajo Propio.

Det biologiske mangfoldet på Vestmannøyene er i seg selv en attraksjon som trekker til seg gjester. Her finner du alle sjøfugleartene på Island, blant annet alkefugler, joer, rødnebbterner, lundefugler, islandske måker og krykkjer.

Millioner av fugler hekker i bergveggene på Island hver vår takket være mikroklimaet i området. De forlater området på slutten av sommeren. Siden fuglelivet er så viktig på øyene, har lundefuglen blitt det offisielle symbolet for Vestmannøyene. 

Du kan dra til Vestmannøyene med ferge (og ta med bilen hvis du vil) fra havnen Landeyjahöfn. Det er imidlertid lett å spasere på øya Heimaey, så du trenger ikke å ta med deg bilen. Turen tar omtrent 35 minutter én vei, og vi anbefaler at du bestiller på forhånd. 

Du kan alternativt ta fly fra Bakki lufthavn, som ligger like ved siden av havnen (timinutters flytur). 



Seljalandsfossen             

Seljalandsfossen regnes for å være et standard stoppested langs sightseeingruten på sørkysten, hovedsakelig på grunn av at gjestene faktisk kan gå bak fossefallet her. Dette er noe naturfotografer setter særlig stor pris på, og de lar seg ikke be to ganger når de får sjansen til å ta bilde av fossen bakfra. 



Seljalandsfossen fra innsiden av hulen bak den.

Seljalandsfossen er 60 meter høy, og vannet i den stammer fra isbreen over vulkanen Eyjafjallajökull. Eyjafjallajökull er selvsagt berømt for utbruddet i 2010, som samtidig klarte både å stoppe flytrafikk fra og til Europa og å innlede oppsvinget i den islandske reiselivsnæringen.

De som besøker Seljalandsfossen, fortsetter ofte nordover langs stien til de kommer til Gljúfrabúi, som er et annet lite fossefall bortgjemt i en kløft i disse eldgamle klippene. Fotografer nøler heller ikke her når de får sjansen til å fotografere Gljúfrabúi og de unike omgivelsene.

Seljalandsfossen har vært med i mange filmer og TV-programmer internasjonalt. Den mest berømte opptreden til fossen er trolig som et rutepunkt på første etappe av The Amazing Race 6, og den spilte også en hovedrolle i musikkvideoen for Justin Biebers sang «I'll Show You». 

Utendørsbassenget Seljavallalaug            

Seljavallalaug er et vernet utendørsbasseng på Sør-Island.Bildekreditering: Wikimedia, Creative Commons, foto: Johannes Martin.

Bare 23 kilometer øst for Seljalandsfossen finner du et av utendørsbassengene på sørkysten, Seljavallalaug. Dette er et av de eldste svømmebassengene på Island og ble bygget i 1923, lenge før Island steg inn i moderne tid. 

Seljavallalaug utmerket seg en gang i tiden som Islands største svømmebasseng med sine 10 meter i bredden og 25 meter i lengden, men mistet denne utmerkelsen i 1936. 



Til tross for størrelsen og alderen til Seljavallalaug kan du bade gratis i det, så det er verdt å ta seg en pause her når du reiser langs sørkysten. Vær imidlertid oppmerksom på at du bader i bassenget på eget ansvar, og bare hvis du føler behov for det. 

Vannet er i beste fall lunket siden naturlig varmt vann sildrer nedover fjellsiden som danner den ene av bassengets vegger.

Mange besøkende fokuserer vel mye på den uvanlige, grønne fargen til vannet i bassenget, som skyldes algene som vokser på siden og bunnen av bassenget. Bassenget rengjøres én gang i året. Du må ta med deg alt søppel fra stedet og ikke legge igjen noe som helst. Det er ikke dusj eller toalett på stedet, men det er et lite hus der du kan søke ly for å skifte klær, og heller ikke der kan du legge igjen noe søppel eller rot.

Du kommer dit ved å ta av til venstre fra Ringveien inn på vei 242 og følge denne til du kommer til en parkeringsplass. Derfra tar det 15–20 minutter å gå til bassenget.

Isbreen Sólheimajökull 

Utsikt mot isbreen Sólheimajökull når du følger stien til den

Bilde fra brevandring på Sólheimajökull

Du kjører en kort tur langs en grusvei til venstre for Ringveien for å dra mot isbreen Sólheimajökull. Dette er møteplassen for alle som har bestilt en brevandring på denne imponerende isbreen, som er en del av den større isbreen Mýrdalsjökull.

Du kan ikke legge ut på brevandring eller isklatring uten en sertifisert guide, siden isbreene er fulle av farlige sprekker, og du er nødt til å vite hva du gjør. Alle som skal være med på brevandringen, får utdelt isbrodder, hjelm og isøks, og hele gruppen blir ledet av en brefører.

Hvis du ikke har lyst til å dra på brevandring på isbreen, er den likevel et vakkert syn på avstand. Det tar 15 minutter å gå fra parkeringsplassen til kanten av bretungen. Spaserturen går langs imponerende fjell og bresjøen som ligger foran den. 



DC-3-flyvraket til den amerikanske marinen i Solheimasandur            

Den ultimate guiden til sørkysten av IslandFra todagerstur på sørkysten som omfatter bresjøen Jökulsárlón, brevandring og DC-3-flyvraket.

DC-3-flyvraket til den amerikanske marinen lå i mange år forlatt i omgivelsene. Flyet styrtet i den svarte sandørkenen Sólheimasandur, som ligger mellom Hvolsvöllur og fiskeværet Vík í Mýrdal, i 1973 på grunn av en drivstoffeil. Heldigvis mistet ingen livet i ulykken. 

Flyvraket har siden blitt liggende – forrevet og utsatt for vær og vind – og står i sterk kontrast, ikke bare til den mørke, flate vulkanske jorden i Sólheimasandur takket være den avskallede hvite malingen, men også som en rent teknisk konstruksjon i forhold til den åpne, uberørte naturen som har blitt dets hvilested. 



Siden flyvraket har lagt der siden tidlig på syttitallet og oppsvinget i reiselivsnæringen på Island ikke offisielt tok av før i 2011, er det først nå at enkelte islendere begynner å erkjenne at DC-flyvraket har blitt en provisorisk attraksjon i seg selv for besøkende. 

Vraket ble inntil ganske nylig betraktet som bare rot, hvis noen i det hele tatt brydde seg om det. Vraket har bare blitt interessant takket være reisende fra utlandet.

Det er ikke helt trivielt å komme seg dit. Du kan ikke se flyvraket fra Ringveien, og det er ulovlig å kjøre dit. Du må parkere bilen ved Ringveien og deretter begynne på en 45–60 minutters spasertur (i flatt terreng) for å komme dit. Du kan også sykle dit, slik at reisen blir noe kortere. Den åpne sandsletten gir ikke ly for det uforutsigbare været, så kle deg varmt. 



Skógafossen                  

Besøkende ved Skógafossen kan gå helt bort til vannsløret.

Skógafossen er en av de største fossene på Island, med et fall på 60 meter og en bredde på 15 meter. Den er en av hovedattraksjonene langs sørkysten.

Når du besøker Skógafossen, kan du gå helt bort til der vannet styrter ned i bakken, slik at du kan få tatt noen fantastiske bilder. Bildene blir enda mer fantastiske takket være den enorme størrelsen på tåken og sprutskyene som dannes ved fossen og skaper regnbuer i lyset. 



Når du kan stå så nær fossen, får du også oppleve den rene kraften til dette naturfenomenet. Du må imidlertid være forsiktig om vinteren, siden steinene ved bunnen av Skógafossen ofte blir svært isete, som gjør det farlig å gå nærmere.

Du kan også se fossen fra toppen hvis du går opp trappene like ved siden av den. Du må igjen være forsiktig om vinteren, siden trappene kan bli dekket av snø og vanskelige å gå i. 


Siden Skógafossen bare ligger kort unna Seljalandsfossen, blir de ofte betraktet som et par du opplever på samme tur, i reiseguider. Skógafossen har i likhet med Seljalandsfossen gjort seg gjeldende i massemediene, blant annet i TV-serien «Vikings» til History Channel og filmen «The Secret Life of Walter Mitty».

Halvøya Dyrhólaey                

Steinbuen Dyrhólaey, bare én av de mange attraksjonene som trekker folk til halvøya.

Opprinnelsen til Dyrhólaey kan spores tilbake til da den var en vulkansk øy, adskilt fra fastlandet på Island, og kalt «Cape Portland». Dyrhólaey er i dag forbundet med resten av landet og har blitt en liten halvøy. 

Dette neset er mest kjent for den fantastiske utsikten over sørkysten av Island, men også for fuglelivet som benytter seg av de ragende bergveggene og den enorme steinbuen som dominerer omgivelsene. 



Dyrhólaey fyr leder båter om natten på Island.

De som reiser til Dyrhólaey for å nyte utsikten, blir ikke skuffet. Du kan se isbreen Mýrdalsjökull i retning nord, mens du har utsikt mot Reynisdrangar i øst og den sørlige kystlinjen mot byen Selfoss i vest.

Vær imidlertid oppmerksom på at deler av Dyrhólaey er stengt i mai og juni for ikke å forstyrre hekkefuglene. Hvis du vil se fuglelivet, får du sett en rekke arter, blant annet lundefugler, men vær oppmerksom på rødnebbternen, som kan angripe deg ved å stupe ned mot deg for å beskytte reiret. 



Den svarte sandstranden Reynisfjara              

Den svarte sandstranden Reynisfjara. Du kan se steinsøylen Reynisdrangar midt på bildet.

Reynisfjara er en svart sandstrand mellom landsbyen Vík í Mýrdal og Dyrhólaey og ligger omtrent 180 kilometer fra Reykjavík. Reynisfjara er et utmerket eksempel på de vulkanske kystlinjene som kjennetegner kysten av Island. Dette gjør den til et av de mest populære stoppestedene på sightseeingturer langs sørkysten. 



Her kan du stå og nyte dette eldgamle og mystiske synet, et landskap kjennetegnet av fjerne fjellandskap, ragende bergvegger og fengslende steinformasjoner. National Geographic kåret i 1991 Reynisfjara til en av de 10 vakreste ikke-tropiske strendene i verden

Steinsøylene Reynisdrangar er et av de mest kjente fenomenene på Sør-Island.

Legg særlig merke til den 15 meter høye steinsøylen, Reynisdrangar, som stikker opp av havet like utenfor kysten. Det har vært mange folketradisjoner knyttet til Reynisdrangar. Noen hevder at den er de forstenede restene av tre troll som ble forstenet i sollyset da de prøvde å trekke en båt fra vannet. 



Andre antyder at det er et forstenet avtrykk av et skip med tre master som gikk tapt for lenge siden, mens en annen teori antyder at Reynisdrangar er restene av et forstenet troll. En hevngjerrig ektemann forstenet trollet etter at det hadde myrdet hustruen hans. Reynisdrangar er uansett hjem til en overflod av hekkende sjøfugler, blant annet lundefugler, havhester og alkefugler. 

Når du spaserer langs kysten, kan du også se de sekskantede steinformasjonene som dekorerer klippeveggene langs Reynisfjara. Disse basaltsøylene kalles Garðar og minner om Giant's Causeway i Irland.

Det har skjedd dødsulykker på den svarte stranden Reynisfjara på Island

Garðar ble dannet etter et historisk utbrudd der lava ble avkjølt over tid. Dette førte til en prosess kalt søyleoppsprekking. Nok en gang kan et besøk her gi deg interessant kunnskap om de geologiske prosessene på Island.

Hvis du har tenkt å reise til Reynisfjara, er det imidlertid en fare du må være oppmerksom på. Denne stranden er beryktet for en rekke ulykker gjennom årene. Disse skyldes de uforutsigbare, overraskende bølgene som farer raskt opp langs kysten. Disse bølgene kan også være mye større enn de omliggende bølgene.



Disse bølgene er kraftige, og det er sterke strømmer i Reynisfjara, for ikke å glemme at vannet er iskaldt. Dette betyr at du øyeblikkelig er i stor fare hvis du blir fanget av tidevannet.

Legg nøye merke til fareskiltene her, og hold deg langt unna vannkanten – det er ikke verdt å sette livet på spill!

Landsbyen Vík í Mýrdal                    

Vík í Mýrdal ligger like ved den svarte sandstranden Reynisfjara.

Vík í Mýrdal er en liten kystlandsby på sørkysten av Island. Det er populært å ta seg en lunsjpause og kjøpe noen suvenirer der for alle som deltar på en sightseeingtur. 



Det bor omtrent 300 mennesker i landsbyen, men den er likevel den største bosettingen innenfor en radius på 70 kilometer. Vík í Mýrdal anses derfor for å være et viktig knutepunkt og forvaltningsmessig midtpunkt mellom Skógar og sanduren Mýrdalssandur.

Vík í Mýrdal ligger rett sør for isbreen Mýrdalsjökull, som betyr at den er i konstant fare på grunn av vulkanen Katla, som ligger under isbreen. Katla har ikke hatt utbrudd siden 1918. Dette betyr ifølge forskere at faren for et nytt utbrudd øker hver dag, selv om det fortsatt kan ta flere år før det neste utbruddet finner sted. 




Det er trolig at et utbrudd i Katla kommer til å forårsake en breflom som er stor nok til å ødelegge Vík í Mýrdal fullstendig, bortsett fra kirken med det røde taket, som er høyere oppe på en haug enn resten av landsbyen. 

Faren gjør at innbyggerne i Vík í Mýrdal jevnlig gjennomfører evakueringsøvelser i kirken. Forskere og gjester som bor i de 1400 hotellrommene i Vík í Mýrdal, blir på forhånd advart om muligheten for et utbrudd. 

Det har imidlertid ikke forekommet utbrudd på over 100 år, og mens Katla sover, kan besøkende i Vík hele året dra på utflukter til vulkanen og utforske de naturlige isgrottene som finnes i isbreen oppå vulkanen. 



Juvet Fjaðrárgljúfur                        

Juvet Fjaðrárgljúfur er unektelig vakkert, men ganske vanskelig å uttale for alle som ikke snakker islandsk.

Juvet Fjaðrárgljúfur rommer en to kilometer lang elv på Sør-Island og er ca. 100 meter dypt, med bratte vegger og smale stier. Fjaðrárgljúfur er bortimot umulig å si for utlendinger, men det uttales omtrent på denne måten: [Fjath-raor-kljo-vør]. 

Juvet Fjaðrárgljúfur har endret seg mye i løpet av de ni tusen årene det har eksistert. I dag kan besøkende utforske stedet fra turstien over juvet eller faktisk gå nede i den (men dette involverer litt vassing). 




Berggrunnen i Fjaðrárgljúfur består av palagonitt, og den dateres tilbake til kuldeperiodene under den siste istiden for ca. to millioner år siden. Juvet har fått den merkelige og svingete formen på grunn av elva Fjaðrá, som starter ved fjellet Geirlandshraun. 

Besøkende oppfordres til å respektere den svingete stien langs toppen av juvet, ettersom det skjøre gresset og mosen kan bli skadet hvis man tråkker utenfor stien.

Bygda Kirkjubæjarklaustur                       

Kirkjubæjarklaustur på Sørkysten har hatt bosetting og jordbruk siden oldtiden.Wikimedia. Creative Commons. Gino Maccanti.  

Kirkjubæjarklaustur, ofte bare kalt «Klaustur», er en liten grend som ligger på Sørkysten på Island, øst for Vík í Mýrdal, i Skaftárhreppur kommune.

Denne bygda har ca. 500 innbyggere og er det eneste stedet mellom Vík og Höfn der det er mulig å benytte seg av lokale fasiliteter, blant annet en bensinstasjon, et supermarked, et postkontor og en bank. 



Kirkjubæjarklaustur har en lang og viktig historie i islandsk kultur, men dette er bare én av årsakene til at en så liten bygd er så populær blant turistene.

For det første er det bred enighet om at det bodde irske munker i Kirkjubæjarklaustur lenge før nordboerne bosatte seg der. I 1186 ble det bygget et kloster for benediktinernonner i bygda, og det var i funksjon til reformasjonen på midten av 1500-tallet.

I gamle dager het bygda «Kirkjubær» (Kirkegården), og det var her den lokale presten holdt «brannprekenen». Det sies at denne bønnen stoppet de rasende utbruddene fra Laki på Islands høyland i 1783, slik at kirken ble reddet.

I dag kan besøkende se minnekapellet fra 1924, som ble bygget som et vitnesbyrd om denne utrolige hendelsen. 



Kirkjugólfið («Kirkegulvet»)                   

Kirkjugólfið er et naturfenomen, selv om det ser kunstig ut.Flickr. Foto: Andrew Bowden. 

Kirkjugólfið («Kirkegulvet») er et 80 m² stort kvadratisk område med basaltsøyler på en åker like utenfor bygda Kirkjubæjarklaustur. Kirkjugólfið er helt naturlig, til tross for navnet. Området ble til da avkjølende lavastrøm trakk seg sammen og deretter sprakk opp i en rekke separate sekskantede søyler.

Det har dermed aldri vært noen kirke på stedet, men det ser nesten ut som en kirke. Til tross for dette har områdets historie vært svært preget av mystikk. Det sies at Kirkjubær var forhekset og så ukrenkelig for de første kristne bosetterne at hedninger ikke kunne sette sin fot der. 



Kirkjugólfið er et flott stopp under reiser på Sørkysten.Wikimedia. Creative Common. Foto: Tillea.

Legenden sier at det var de første bosetterne i området, de irske eremittene (paparene), som beskyttet området med denne forheksingen. Én historie hevder til og med at en ung hedning, Hildir Eysteinsson, ikke trodde at slik magi var mulig og derfor prøvde å flytte til Kirkjubær. Da han satte foten på bakken, falt han umiddelbart død om.

(Her kan vi bemerke at denne forheksingen nå tilsynelatende er opphevet. Både hedninger, mennesker fra alle trosretninger og mennesker som ikke tror på noe som helst, kan vandre rundt i Kirkjubær så mye de vil.)

Dverghamrar («Dvergklipper»)               

Det er lett å se hvorfor mange tror at Dverghamrar ble bygget av overnaturlige skapninger.Foto: Jennifer Boyer. 

Dverghamrar («Dvergklipper») er et område med sekskantede basaltsøyler på Sør-Island, ca. ti kilometer øst for Kirkjubæjarklaustur. Dverghamrar er et vernet nasjonalmonument. 

Dverghamrar er et utmerket eksempel på hvor mystisk og underlig islandsk natur kan være, noe som også understrekes av attraksjonens mytologiske navn. 



Ifølge folketradisjonene var Dverghamrar tidligere bostedet til dverger, alver og en rekke andre overnaturlige vesener. De var ikke bare overnaturlige, men også en viktig del av den islandske tolkningen av kristendommen, da de fulgte denne nye monoteistiske religionen. «Kristne alver» kalles «lysalver» i den islandske folketradisjonen. 

Besøkende i Dverghamrar blir bedt om å behandle dette vernede monumentet med respekt.Flickr. Foto: Stéphanie Perrin. 

En av grunnene til at islendingene trodde på dette, var en historie om en ung kvinne som i 1904 hevdet at hun hørte himmelsk sang fra Dverghamrar, til tross for at hun kunne se at det ikke var noen der. Hun lyttet nøye til melodien og gjenkjente den kristne salmen «Vår far i himmelen». 

Det sies at Dverghamrar ble bygget av disse himmelske skapningene. Dette var en berettiget forklaring, ettersom islendingene på den tiden ikke hadde noen vitenskapelig forståelse. 

Moderne forståelse tilsier at basaltsøylene ble dannet av avkjølende lava som trakk seg raskt sammen og dermed laget dype og karakteristiske sprekker i fjellet, akkurat som Kirkjugólfið.  

Skaftafell naturreservat                 

Skaftafell naturreservat ligger i Öræfasveit, den vestlige delen av Austur-Skaftafellssýsla på Island.Foto fra tur til Skaftafell fra Reykjavík. 

Skaftafell er et vernet område som ligger i regionen Öræfi («Ødemarken») på Sørøst-Island. Skaftafell var tidligere en nasjonalpark i seg selv, opprettet i 1967, men fra og med juni 2008 ble den innlemmet i den utvidede nasjonalparken Vatnajökull. 



Skaftafell ble opprinnelig bebodd som gård ikke lenge etter den første bosettingen på Island. Her var det også en rekke administrative møter mellom forskjellige høvdinger. Utbruddet fra Öræfajökull i 1362 ødela hele samfunnet, slik at det ble ubeboelig i lang tid. Siden den gang har området derfor blitt kalt «Ødemarken».

Gårder ble stadig bygget opp igjen i området, men alle fikk uoverkommelige utfordringer. Dette kunne være alt fra den ufruktbare jorden til hyppige breflommer og askeskyer fra vulkanen Grímsvötn, som ligger i nærheten. Alle forsøk på jordbruk ble avsluttet for godt i 1988. 

I dag kan imidlertid området skilte med fantastisk skjønnhet, landets høyeste topp, Hvannadalshnúk, og landets høyeste vannfall, Morsárfoss. Det er store kontraster mellom den fruktbare jorden med grønne bjørketrær og den enorme isbreen Vatnajökull like ved, og dette gjør det til et av de mest populære turområdene på Island.

Fra besøkssenteret er turen kort til vannfallet Svartifoss, men de mest populære turene er brevandringer.

Skaftafell kan skilte med en populær campingplass, et besøkssenter og en liten kafé. 



Vatnajökull nasjonalpark           

Vatnajökull nasjonalpark er et landskap med fjell, naturlige skråninger og glitrende isbreer.Wikimedia. Creative Commons. Andreas Tille. 

Vatnajökull er den største isbreen både på Island og i Europa, med et totalt overflateareal på 8100 kvadratkilometer og en gjennomsnittlig bredde på 400–600 meter. Vatnajökull når en maksimal isbredde på ca. 1000 meter og kan skilte med over tretti forskjellige bretunger, noe som gir deg et bilde av isbreens omfang. 

Vatnajökull nasjonalpark dekker ca. 11 % av landet og ligger som et teppe over juv, fjell og til og med vulkaner, og den er derfor et utmerket eksempel på hvorfor Island kalles «landet av ild og is». 



Noen av øyas mest aktive vulkaner ligger nå under isbreen, blant annet Grímsvötn, Öræfajökull og Bárðarbunga. Forskere forventer stor vulkansk aktivitet i Vatnajökull det neste halve århundret. 

Den praktfulle innsiden av en isgrotte på Island.

Vatnajökull er bare en av tre nasjonalparker på Island, men uten tvil den største etter at den ble utvidet til å dekke både den historiske nasjonalparken Skaftafell (opprettet i 1967) og Jökulsárgljúfur (opprettet i 1973).

De andre nasjonalparkene i landet er Tingvalla, ca. førti minutter nordøst for Reykjavík, og Snæfellsjökull. Vatnajökull nasjonalpark ble opprettet i 2008 for å beskytte områdets allsidige dyreliv. 



Den er så diger at det er uendelige muligheter for aktiviteter i den, men isgrotteutforsking om vinteren og brevandring hele året er de mest populære.

Det meste av parken ligger på Islands høyland, så du må ha en bil med firehjulstrekk hvis du skal kjøre til de mest fjerntliggende delene. 



BresjøenJökulsárlón               

Bresjøen Jökulsárlón regnes ofte som det mest populære stedet å besøke på reiser på Island, ettersom omgivelsene er utrolige og unike.

Utsikten ved bresjøen Jökulsárlón er blant de vakreste på Island. Dette er et fredelig område preget av rolige isfjell, kolonier med nysgjerrige seler og fantastisk utsikt over iskappene og fjellene i Vatnajökull nasjonalpark. Et besøk her forklarer hvorfor Jökulsárlón på folkemunne kalles «Islands kronjuvel».



Kjøreturen hit fra hovedstaden Reykjavík tar ca. 4,5 timer uten stopp, noe som betyr at en tur frem og tilbake tar ca. ni timer. I tillegg kommer du helt sikker til å ville ha stopp underveis.

Bresjøen blir stadig større, ettersom den dannes av at isbreen kalver store isblokker ned i den. Global oppvarming gjør at dette fenomenet øker raskt, og Jökulsárlón er nå Islands dypeste innsjø med en størrelse på 18 kvadratkilometer fra den første gang ble dannet rundt 1934–1935. Størrelsen har blitt firedoblet siden 1970-tallet. 

Bresjøen Jökulsárlón i den gylne timen, når solen begynner å gå ned.

De fleste besøkende velger å overnatte et sted langs Sørkysten, enten i Höfn, Vík í Mýrdal eller Hvolsvöllur

Men det er også noen som velger å ta turen på én dag, spesielt i de varme sommermånedene når midnattssolen gjør det mulig med sightseeing i dagslys i nesten 24 timer. 

Bare vær oppmerksom på at det er en omfattende tur på én dag, ettersom det en rekke andre attraksjoner underveis. 

Hvis Jökulsárlón er «kronjuvelen» er den også «gryten med gull» ved enden av den svingete regnbuen kaller vi Sørkysten på Island.

Diamantstranden                   

På Diamantstranden kan du ta fantastiske bilder.

Bare fem minutters gange fra bresjøen Jökulsárlón kommer du til Diamantstranden, som bærer sitt navn med rette. Dette er en del av kystlinjen der isfjellene skylles opp på den kullsvarte vulkanske bredden. 



Diamantstranden er spesielt populær blant fotografer, som setter pris på muligheten til å ta bilder av den slående kontrasten mellom den blekblå isen og den svarte vulkanske sanden.

Den naturlige formasjonen av isfjellene gjør at ingen bilder er like, og det bølgende tidevannet gir utmerkede muligheter til å eksperimentere med timelapse og skape fantastiske, uvirkelige bilder som fanger opp den unike skjønnheten på en perfekt måte. 



Höfn í Hornafirði         

Havnen i Höfn í Hornafirði.Wikimedia. Creative Commons. Foto: Debivort. 

Höfn í Hornafirði (ofte ganske enkelt forkortet til Höfn) er et fiskevær på Sørøst-Island som ligger like ved Hornafjörður. Mellom 1994 og 1998 ble bygda offisielt kjent som Hornafjarðarbær, før den tok navnet den har i dag, som betyr «havn». 

I dag er bygda den nest største urbane bosetningen på Sørøst-Island og har fantastisk utsikt over isbreen Vatnajökull. Landskapet rundt bygda preges av skiftende sandbanker og islagte elver, med flere små øyer øst for bygda, for eksempel Mikley og Krókalátur. 

Höfn í Hornafirði kan skilte med en rekke fasiliteter og interessante steder, noe som gjør det til et utmerket stopp på reisen i sør.Wikimedia. Creative Commons. Foto: Diego Cupolo.

Höfn kan skilte med flere fasiliteter enn de fleste byer på sin størrelse (anslått befolkning: 2100). For det første har bygda en innenlands lufthavn, to banker, fire skoler, fire frisører, et supermarked, en blomsterbutikk, et PC-reparasjonsverksted, et treningssenter, en golfbane og flere restauranter og hoteller. 

I tillegg kan besøkende oppleve Höfn isbremuseum, der de kan se en rekke utstillinger og lære mer om geologien, økologien og historikken til Vatnajökull. De vil kanskje også like å besøke Gamlabúð («Den gamle butikken»), som er det eldste huset i bygda som fortsatt er i bruk. Og med mindre du er vegetarianer eller veganer, bør du ikke besøke Höfn uten å prøve den berømte sjøkrepsen, som er spesialiteten på alle restaurantene i bygda. Det er til og med en sjøkrepsfestival her hver sommer. 



Höfn í Hornafirði brukes ofte til overnattingsstopp på turer langs Sørkysten. Dette gjelder spesielt turer som går så langt som til bresjøen Jökulsárlón, eller turer som fortsetter østover i stedet for å returnere vestover til hovedstaden. 



Har du besøkt den vakre Sørkysten på Island, og hva var i så fall favorittstedet ditt? Har du noen nyttige tips til fremtidige besøkende på Sør-Island? Legg igjen kommentarer og forespørsler i Facebook-kommentarboksen nedenfor.