Den beste guiden til hvalsafari på Island

Hval har vært en stor del av Islands historie siden øya ble bebodd på slutten av 900-tallet. Som et eksempel på det, er det islandske ordet for flaks, "hvalreki", som betyr "strandhval".

Hvalfangst var en industri i århundrer på Island sammen med fisking. I dag er havets snille giganter noe man setter pris på fra avstand. Hvalsafari er en viktig del av enhver islandtur, akkurat som nordlyset, varme kilder og isbreer.

Her kan du se hval kaste seg opp i luften under nordlyset eller opplyst av midnattssolen, avhengig av når på året du reiser. Hvalsafari fra Reykjavik er lett tilgjengelig, bare en kort spasertur fra sentrum. Det er derfor en enkel aktivitet å få plass til på en full kalender. Det er også byer og bygder rundt i landet som tilbyr hvalsafari, så du har mange muligheter å velge mellom.

Hval på Island

Rikelig med dagslys om sommeren kombinert med en unik blanding av kalde og varme havstrømmer gjør havet rundt Island rikt på ulike typer krill og fisk.

Som et resultat av de rikholdige beiteområdene tiltrekker Island seg 24 hvalarter, fra enorme spermhvaler til små niser. 

Sjansene for å se bestemte hvaltyper på en hvalsafari varierer avhengig av hvor hvalsafarien arrangeres, men vågehvalen er hvalarten som er mest vanlig, og kan ses rundt hele Island hele året.

Nedenfor er en liste over de vanligste artene som kan ses på hvalsafari på Island, etterfulgt av hederlige omtaler av noen mer sjeldne arter.

Vågehvaler 

Vågehvalen er den vanligste hvalarten du finner i Islands farvann. Mange vågehvaler vandrer hit i løpet av sommeren, og noen få blir værende gjennom vintermånedene.

De er små sammenlignet med andre arter, men kan bli over ni meter lange. De er vanligvis ganske sjenert, men på grunn av det store antallet kan de regelmessig sees fra nesten alle hvalsafarihavner, inkludert Reykjavík.

Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Knølhvaler

Knølhvaler kan sees på Island i sommermånedene.

I motsetning til vågehvaler er knølhvaler kjent for sin sosiale og akrobatiske atferd. Knølhvalene er de oppmerksomhetssøkende divaene fra hvalverdenen.

Det er vanlig å se dem på hvalsafari, du kan se dem komme opp for å smelle med halefinnen og spise.

Turoperatører fra byer i nord, som Akureyri og Husavík, har hatt sesonger der de har sett minst én knølhval på hver utflukt.

Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Kvitnoser 

Kvitnoser holder seg ved kysten hele året og er delfintypen som blir sett oftest rundt Island.

De lever i flokker som kan omfatte noen få individer til hundre dyr, og selv om de er omfangsrike, er det vanlig å se dem hoppe i bølgene fra båter, komme opp for å puste og leke i overflaten.

Ikke bare kan du se disse delfinene svømme i vannet på Island, men de kan også sees på den islandske 5-kroningen. Så dersom du er heldig å ser dem på hvalsafaritur, kan du beholde mynten som en (ganske billig) suvenir.

Niser 

De søte nisene er en av de minste hvalartene. De kan sees rundt hele Island året rundt. For å få øye på dem kan det imidlertid hende du trenger hjelp fra noen med en trent øye.

De er små og sjenerte og kommer vanligvis bare til overflaten i korte øyeblikk om gangen, alene eller i små grupper. Når de spiser eller føler seg truet, kan de rase over overflaten mens de smeller med halen. Det er et dramatisk og spennende syn som vil gjøre enhver hvalsafari uforglemmelig.

Spekkhoggere 

Selv om de er kjent som "killer whales" på engelsk, er spekkhoggeren verdens største delfinart. Rundt 5000 av dem oppholder seg rundt Island hele året og beveger seg nærmere kysten i løpet av sommermånedene. Spekkhoggere kan dukke opp på hvalsafari, men er ikke så lette å finne som enkelte andre arter på grunn av deres flyktige natur.

Den imponerende størrelsen og den sporadiske, akrobatiske oppførselen gjør spekkhoggeren til en favoritt blant hvaltitterne.

Spekkhoggere, ofte kalt "havets ulver", spiser mye og trenger 175 - 350 kg mat hver dag. I sjøen utenfor Island spiser de hovedsakelig sild og lodde.  Men de er også kjent for å spise laks, skilpadder, hai og til og med andre sjøpattedyr som delfiner, sel eller niser.

Dersom du ønsker å se spekkhoggere på Island, så er det vanligst å se dem i de rike sildeområdene i Østfjordene, rundt Snaefellsnes-halvøya og langs Sørkysten. 

Spekkhoggere er spesielt elsket på Island på grunn av en spesiell spekkhogger som ble født i vannet utenfor Island og som senere ble en stjerne på skjermen! Mer om denne kjendishvalen senere i artikkelen.

Artene over er de mest vanlige artene du kan se på hvalsafari på Island. Men det finnes en rekke andre hvalarter du kan se i vannet på Island. Under er en liste over andre arter som du kan se om du er heldig.

Blåhval og Finnhval

Knølhval og vågehval er kanskje de vanligste bardehvalene, men de er ikke de eneste som du kan se svømme i havet rundt Island. 

De to største skapningene som noensinne har levd på jorden, blåhval og finnhval, kan også sees gjennom sommermånedene, selv om de er sjeldne. 

Blåhvalen kan bli opp til 30 meter lang og veie 150 tonn. Selv om de er massive, spiser de nesten bare krill. Forventet levetid er likt som hos oss mennesker, de kan nå gjennomsnittlig 80-90 år.

Finnhvaler er det nest største dyret på jorda, kun bak blåhvaler. I gjennomsnitt er de 20 meter lange og veier 40-50 tonn. De er mer vanlig å se rundt Island enn blåhvalene, med rundt 30 000-40 000 som bor i Nordatlanterhavet.

Spermhvaler

Observasjoner av den største tannhvalen, den mektige spermhvalen, er ikke uvanlig utenfor vestkysten av Islands om våren og sommeren. Det er estimert å være rundt 23 000 av dem i havet rundt Island og Færøyene.

Selv om de er ganske store, er det sjeldent man ser dem da de kan holde pusten i ekstremt lang tid. Spermhvalen kan på det meste holde pusten i opp til to timer, og den må derfor kun opp til overflaten for luft en eller to ganger under en hvalsafaritur på Island. 

Hvithval og Narhval

I de nordlige farvannene har grupper av hvithvaler og narhvaler av og til blitt oppdaget. Deres vanlige habitat er rundt Grønland, innenfor polarsirkelen.

Narhvaler er kjent for hannens brosme, som faktisk er en lang hjørnetann. Den lange brosmen er ikke nødvendig for å overleve og har litt samme formål som geviret til en hjort eller fjærene til en påfugl, den viser status i hierarkiet.

Hvithvalen er i nær slekt med narhvalen, og hører til samme hvalfamilie. Som med narhvalen er også hvithvalen blitt sett i Island som etterhengere, da det naturlige habitatet er lenger nord i polarsirkelen.

På Vestmannøyene finnes også verdens første hvithvalreservat, der besøkende kan møte to hunnhvaler, Lille hvit og Lille grå, i sitt nye hjem i Klettsvik-bukta.

Langfinnet Grindhval 

Til tross for navnet, er faktisk grindhvalen en type stor delfin. De er lett gjenkjennelige for de uvanlige lange brystfinnene.

Det er estimert å være rundt 350 000 av dem kun i Nord-Atlantern.

De er kjent for å være veldig flyktige og er for det meste langt unna kysten, så den observeres ikke så ofte som man skulle tro.

Hva er de beste hvalsafariene på Island?

En hvalsafari kan være en uforglemmelig opplevelse, og det finnes en rekke fristende alternativer for enhver hvalsafarientusiast.

Vi anbefaler deg å undersøke denne listen over hvalsafarier for å se alle de aktuelle alternativene. Du kan velge mellom fartøyer, alt fra tradisjonelle islandske eikebåter til moderne RIB-båter, og turene varer som regel fra et par timer til hele dager.

Lundefuglen hekker i store kolonier på øyer og klipper ved kysten, og derfor inkluderer enkelte turer også lundefuglsafari. Du kan dermed hake av to punkter på listen over ting du bare må se!

Nedenfor er en liste over de rimeligste hvalsafariene på Island, som går fra landets viktigste hvalsafarihavner.

Reykjavik Hvalsafari

• Hvalsafari fra Reykjavik
• Pris: rundt 87 USD
• Sjanse til å se hval: 99%
• Tilgjengelighet: hele året
• Vanlige arter: Vågehval, knølhval, kvitnos og nise

Husavik Hvalsafari

• Tradisjonell hvalsafari fra Husavik
• Pris: rundt 76 USD
• Sjanse til å se hval: 99%
• Tilgjengelighet: april til november
• Vanlige arter: Knølhval, vågehval, blåhval og kvitnos

Akureyri Hvalsafari

• Akureyri hvalsafari ved Eyjafjord
• Sjanse til å se hval: 95%
• Tilgjengelighet: hele året
• Vanlige arter: Knølhval, vågehval, nise og kvitnos

Hauganes Hvalsafari

• Hvalsafari og havfiske
• Pris: rundt 75 USD
• Sjanse til å se hval: 99%
• Tilgjengelighet: april til desember
• Vanlige arter: Knølhval, vågehval, nise og kvitnos

Olafsvik Hvalsafari

• Hvalsafari på Snaefellsnes-halvøya
• Pris: rundt 74 USD
• Sjanse til å se hval: 95%
• Tilgjengelighet: april til oktober
• Vanlige arter: Spekkhogger, knølhval, nise, kvitnos og vågehval

Hva er den beste tiden for hvalsafari på Island?

Du kan bli med på hvalsafari når som helst gjennom året, men avhengig av hvalsafarisesongen kan opplevelsen være ulik.

Det er fordeler ved hvalsafarier på Island om sommeren kontra vinteren, og vice versa, som du bør vurdere før du bestiller turen. Her er litt mer informasjon.

Hvalsafari på Island om sommeren

Hvalsafari om sommeren har en åpenbar fordel i forhold til hvalsafari om vinteren: været.

Med svakere vind, færre stormer og klarvær er det ikke bare mindre sjanse for at hvalsafarituren blir avlyst – mulighetene dine for å se hvaler som bryter den stille vannflaten, er også mye større.

Dessuten er det ikke bare mer behagelig, det er også mye morsommere å stå på dekk under hele turen.

Et mer behagelig klima er ikke den eneste grunnen til at hvalsafari om sommeren er å foretrekke fremfor hvalsafari om vinteren. Den andre store fordelen er større mangfold.

De vandrende hvalene i verdenshavene pleier å tilbringe vinteren rundt ekvator for å pare seg. Om sommeren vandrer de nærmere polene for å beite.

Mellom april og oktober kan du derfor forvente å se noen av verdens største skapninger på hvalsafarien på Island.

Uansett hvilken havn som er utgangspunktet for hvalsafarien om sommeren, har du en utmerket sjanse til å se vågehval og knølhval.

Kvitnosene og nisene, som oppholder seg i Islands farvann året rundt, er like vanlige i sommermånedene.

Selv om spermhvaler og nebbhvaler foretrekker dypere vann enn det som finnes i Faxafloi-bukten, er disse hvalartene også mer vanlige på Island om sommeren. Du kan ofte se spermhval i Breidafjordur, der vannet er dypt nok til at de kan jakte. Nebbhval er litt mer tilfeldig spredt langs kysten, men kommer noen ganger inn i grunnere farvann for å finne mat.

Disse er imidlertid ikke de eneste hvalartene som kommer til Island om sommeren og gjør hver hvalsafaritur enda mer spektakulær.

En og annen brugde, som er verdens nest største fiskeart, kan også observeres glidende i overflaten om sommeren.

Disse enorme forhistoriske skapningene beveger seg sakte og har en veldig rolig natur, og det innebærer at observasjoner av brugder ofte varer lenger enn hvalobservasjoner, fordi hvalene dykker for å finne mat.

I tillegg til hval, kan du se fugler som arktiske terner, storjo og lundefugl på turer fra Reykjavik, Akureyri, Husavik og Snaefellsnes-halvøya. Du kan ofte se dem duppe på havoverflaten, sirklende over hodet ditt eller at de dykker etter fisk.

En annen fordel med hvalsafarier om sommeren er at du kan velge et mindre fartøy, for eksempel en RIB-båt, slik at du får nærkontakt med dyrelivet. Det beste alternativet for hvalsafari med RIB er fra Reykjavik.

Hvalsafari på Island om vinteren

Foto fra Hvalsafari om vinteren

Til tross for de mange fordelene med hvalsafarier om sommeren finnes det også fordeler ved å delta på hvalsafari om vinteren.

For det første er det færre folk på hvalsafarier om vinteren. Sommeren er høysesong for turisme på Island, så det er mindre mennesker med på hvalsafari om vinteren. 

Dersom du ikke har noe imot vinterværet vil du ha mer plass til å se etter hvaler fra utsiktsplattformen.

Foto fra Hvalsafari i Akureyri og Reykjavík

Når det gjelder hvalene du ser på hvalsafarier om vinteren, er de mest vanlige artene kvitnoser og niser.

Det er imidlertid ikke umulig at en og annen stor hval blir igjen utover vinteren, og det er derfor ikke usannsynlig at det kan dukke opp vågehvaler, og av og til også knølhvaler.

Den andre fordelen med hvalsafari om vinteren gjelder bare hvalsafarier i visse områder. Breidafjordur, Vestfjordene og Snæfellsnes-halvøya er fullt av sild og overfloden av mat tiltrekker seg mange rovdyr.

Rovdyret som er øverst i næringskjeden, spekkhoggeren, observeres derfor mye oftere i dette området om vinteren enn om sommeren.

Sild i Breidafjordur gjør også at knølhval som henger igjen utover vinteren vil komme hit.

På Nord-Island er det mye større sjanse for å se hvithval enn om du reiser på sommeren.

Disse store dyrene hører ikke hjemme i vannet rundt Island og kommer hit tilfeldig ved at de migrerer vekk fra arktis til vann med mindre is.

Bilde av Greg Hume. Wikimedia, Creative Commons

En siste fordel med hvalsafari om vinteren er at du har muligheten til å oppleve en helt fantastisk natur, uavhengig av dyrelivet.

En hvalsafari omgitt av snødekte fjell i Eyjafjordur gjør opplevelsen enda mer spektakulær og du kan beundre den flotte naturen mens du venter på at hvalen hopper opp.

Det er også en liten mulighet for å se nordlyset når du er på hvalsafari om vinteren, noe som vil gjøre hele opplevelsen uforglemmelig.

Bør jeg oppleve hvalsafari på Island om sommeren eller vinteren?

Lurer du på når du kan se hval på Island? Hvalsafari er vanligvis morsommere og mer vellykket og givende om sommeren.

Unntaket er turene fra Snæfellsnes-halvøya på grunn av suksessraten knyttet til spekkhoggerobservasjoner.

Hvalsafariutflukter arrangeres uansett hele året og med god grunn: På grunn det store antallet hvaler på Island er det stor sannsynlighet for å gjøre observasjoner uansett årstid. Så uansett når du reiser, vil du få en fantastisk Island-opplevelse!

Hvor er det beste stedet for hvalsafarier på Island?

Tiden på året du velger å dra på hvalsafari, vil ha innvirkning på hva du ser, og det vil også havnen du velger å reise fra. Ulike arter frekventerer forskjellige områder, så hvis du ønsker å se et bestemt dyr, må du være oppmerksom på de beste stedene å dra til på Island.

Det å oppleve hvaler og delfiner på Island er en fascinerende og givende opplevelse, og det er et hav av steder å gjøre dette fra. Byen Husavik på Nord-Island kalles «hvalsafariens hovedstad i Europa», men det finnes mange andre steder som også arrangerer hvalsafarier. 

Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Havnen du velger å dra fra, avhenger av forventningene dine. Dyrene du observerer oftest på den rimeligste hvalsafarituren med avgang fra Reykjavik, er vågehvaler, kvitnoser og niser. Sjansen til å se den massive knølhvalen er mye større på en hvalsafaritur fra Husavik i Skjalfandi-bukta på Nord-Island.

Reykjavik Hvalsafari

Hvis du overnatter i Islands hovedstad er det enkleste alternativet uten tvil å reise fra den gamle havnen i Reykjavík.

Det vanlige avgangsstedet ligger innen gangavstand fra de fleste hoteller i sentrum, og ettersom turene ofte ikke varer i mer enn tre timer, kan du bli med på en utrolig opplevelse uten å bruke store deler av dagen.

Dette betyr også at hvis en tur blir avlyst på grunn av dårlig vær, eller hvis du ikke fikk sett hval, kan det hende du får lov til å delta på en annen tur gratis. Denne ordningen vil trolig ikke skape problemer i forhold til andre ferieplaner dersom du overnatte i Reykjavik.

Bilde fra Hvalsafarien fra Reykjavik som gir best valuta for pengene

Det praktiske ved hvalsafari i Faxafloi-bukten er definitivt et stort pluss, men det er ikke den eneste fordelen. I klart vær vil du kunne se en enorm mengde ikoniske attraksjoner på en hvalsafaritur fra Reykjavík.

Mot sør ser du de kjegleformede vulkanene langs den karrige og trolske Reykjanes-halvøya. Mot nord er det ofte mulig å se isbreen Snæfellsjökull i det fjerne.

I Faxafloi er det dessuten store muligheter for å observere kvitnoser, niser og vågehval året rundt.

Om sommeren er det vanlig å se knølhval her, og siden lundefugler hekker i tusenvis på øyene Lundey og Akurey, blir de observert nesten på hver eneste utflukt.

Hvalsafari fra nord

Foto fra Hvalsafari i Akureyri og Reykjavík

Hvalsafarier i Nord-Island som går fra Akureyri og Husavik og inn i Eyjafjordur-fjorden og Skjalfandi, har den høyeste suksessraten på Island. Om sommeren opplever operatører på disse stedene observasjoner på 100 % av turene.

På sommeren og fra disse destinasjonene er det knølhvalen som er hovedattraksjonen. Den store tilførselen av mat i det kalde farvannet i nord trekker hvalene inn i fjordene. Her er vanndybden så stor at det fremdeles er mulig å dykke for å jakte.

Knølhvalen er imidlertid ikke den eneste vanlige arten her. I likhet med resten av landet er niser og kvitnoser også vanlige i dette havområdet.

Foto fra Hval- og lundefuglsafari fra Husavik

Nord-Island er også det beste stedet å se hvaler som ikke observeres så ofte. Blåhval og finnhval kommer også hit for å lete etter mat et sjelden gang, i likhet med omstreifende nebbhvaler, narhvaler og hvithvaler.

Alle 24 hvalarter som finnes i islandsk farvann har blitt observert i nordområdene, noe som ikke har skjedd i andre steder av landet.

Forskjellen mellom hvalsafari på Akureyri og Husavik er ikke stor.

Skjalfandi har et større antall hvaler enn Eyjafjordur, og et høyere antall betyr at det er større sjanser for også å se spennende atferd, for eksempel at hvalene komme opp for å puste, viser halefinnen, smekker med halen eller står loddrett i vannet for å se seg rundt.

Foto fra Hvaler, sjøfugl og Eyjafjordur

Akureyri derimot er ganske enkelt et mer praktisk utgangspunkt for en hvalsafari. Det er den største byen utenfor Reykjavík-området, som betyr at det finnes flere aktiviteter og attraksjoner du kan fylle dagen med når hvalsafarien er over.

Når det er sagt, har det kommet flere tjenester i Husavik ettersom dette er et stadig mer besøkt sted, så denne forskjellen kan fort bli ubetydelig.

Lundefugler og andre sjøfugler hekker i klippene rundt Eyjafjordur og på øyer i Skjalfandi og kan derfor observeres på turer både fra Akureyri og Husavik.

Hvalsafari fra Snæfellsnes-halvøya

Snæfellsnes-halvøya er bedre kjent for sine utrolige steder på land enn for sjølivet, men ivrige hvaltittere vil nok oppleve dette som en skjult perle.

Turer som går fra Grundafjordur, tar deg med inn i Breidafjordur, som er overvintringsområde for sild, og som dermed tiltrekker seg delfiner, niser, knølhvaler og de unike spekkhoggere.

Spekkhoggere finnes over hele Island, men de har en nokså flyktig natur – de flytter seg dit maten er. Derfor sees de sjelden i andre deler av landet, noe som gjelder spesielt for Faxafloi-bukta.

Selv om det er mest vanlig å se spekkhoggere om vinteren, er Breidafjordur vel verdt et besøk også om sommeren, fordi det regnes som det beste stedet i landet for spermhvalobservasjoner.

Turer fra Snæfellsnes-halvøya gir deg også muligheten til å se flokker med hundrevis av grindhvaler.

Selv om disse dyrene finnes i store antall rundt Island, pleier de å jakte et stykke fra kysten og de observeres dermed sjelden. Det skal imidlertid sies at selv i Breidafjordur skjer det ikke så ofte.

Dommen?

Det beste stedet på Island for hvalsafari er uten tvil Husavik. Det skal også sies at hver hvalsafarihavn har unike faktorer som kan overgå kvaliteten på hvalsafari i Husavik.

Når det gjelder beliggenhet og tidsbruk er Reykjavik og Akureyri mer praktiske, da de fleste besøkende som deltar på hvalsafari, er på ferie og gjerne vil være med på så mange aktiviteter om dagen som mulig.

For ivrige hvaltittere som ønsker å se dyr som er sjeldne andre steder i verden, er en hvalsafari fra Snæfellsnes-halvøya det beste valget.

Hval i islandske sagaer og folklore

Gjennom Islands kulturhistorie har har hvaler i noen sammenhenger vært knyttet til positivitet, blant annet er det islandske ordet for flaks "hvalreki", som direkte oversatt betyr "strandet hval".

I de tøffe forholdene på Island under middelalderen var det vanskelig å få tak i mat, så når de fant en strandet hval var de utrolig heldige, da det betydde at de hadde overflod av mat som kunne vare gjennom hele vinteren. 

I andre sammenhenger ble de ansett som skremmende skapninger med mye folklore og historier knyttet til hval som trussel. 

Kartet ovenfor viser skildringer fra 1500-tallet av de mange sjødyrene man antok levde i farvannet rundt Island. Interessant nok er hver skapning merket med en bokstav fra alfabetet som viser til et kompendium som gir detaljert informasjon om skapningen. Noen av disse skapningene er faktisk kjente hvalarter som vi har skrevet om i denne artikkelen. 

Som et eksempel er skapningen merket med L en blåhval, mens skapningen merket med C skal være en spermhval. Disse illustrasjonene er åpenbart ikke anatomiske korrekte, men de indikerer at folklore om sjømonstre har et snev av sannhet i seg.

I islandsk folklore finnes det mange historier om "illhveli", som direkte kan oversettes til "ond hval". Disse hvalene skal ifølge historiene ha hatt onde hensikter og skal ha prøvd å senke båter ved å velte dem over.

Den ondeste av "illhveli" var Raudkembingur, en hvaltype med en piggete rødaktig kam langs hodet. Denne hvalen hadde ifølge historiene en tørst etter å drepe og vrake skip. Nedenfor kan du se en fremstilling av Raudkembingur fra et manuskript fra 1600-tallet.

Onde hvaler forekommer overraskende ofte i islandske historier. Så tidlig som i Heimskringla om Kong Olav Tryggvason står det skrevet at når den svikefulle Kong Harald Blåtann planla å invadere Island, fikk han en trollmann til å ta form av en forferdelig hval som skulle finne øyas sårbare punkter.

Men hver gang den onde hvalen forsøkte å gå i land, ble han slått nådeløst tilbake til havet igjen av Islands landvetter – dragen i øst, ørnen i nord, oksen i vest og steinkjempen i sør – og kongens forsøk på å invadere landet var dermed nytteløse. Disse fire landvettene er avbildet på Islands våpenskjold.

Hvaler er ikke de eneste sjødyrene som er vanlig i islandske sagn. Seler har også en fremtredende rolle i historier om selkier, skapninger som kan felle selskinnet sitt og bli menneske.   

Men selv om det fortelles mange bemerkelsesverdige historier om møter mellom islendinger og magiske hvaler, var det ikke før i 1991 at det første offisielle islandske hvalsafariskipet la fra kai med litt i overkant av ti nysgjerrige passasjerer som søkte nærkontakt med de snille kjempene i havet.

---

• Se også: Seler og selsafari på Island 

---

Spekkhoggeren Keiko

Den mest berømte hvalen som noensinne har nådd islandsk farvann, er ikke en magisk skapning fra eldgammel litteratur eller folketradisjon, men vannhelten i en filmsuksess fra Hollywood. 

Keiko, hannspekkhoggeren som portretterte Willy i filmen fra 1993, Sett Willy fri, ble fanget i fjorden Reydarfjordur på Øst-Island i 1979 og het opprinnelig Siggi. Han ble senere kjøpt og solgt mellom forskjellige akvarier og havparker, der han ble opplært til å opptre for et publikum, før han ble tildelt rollen av Warner Brothers Studios.

Etter at Keiko fikk stjernestatus, ble The Free Willy-Keiko Foundation opprettet i 1995 for å finne et bedre hjem til Keiko. I 1998 så verden med forundring på at Keiko ble lastet om bord i et C-130-fraktfly fra US-Air Force og fløyet fra USA og hjem til fødestedet på Island.

Keiko kunne endelig svømme i havet igjen og kanskje bli gjenforent med andre spekkhoggere. 

Keiko tilbrakte de neste årene i Klettsvik-bukta på Vestmannøyene, der han gjennomgikk omfattende trening for å forberede seg på et liv i frihet på det åpne havet. 

I august 2002 forlot Keiko endelig islandsk territorialfarvann med en gruppe ville spekkhoggere, men i september dukket han opp i Skålvikfjorden i Norge på desperat jakt etter menneskelig kontakt.

Tilbakeføringen til naturen var mislykket, og den 12. desember året etter døde Keiko av lungebetennelse mens han svømte alene rundt i norske vann. Han ble 27 år gammel. 

Ingen andre sjødyr har ført til større oppmerksomhet omkring hvalene på Island enn Keiko. Siden den tragiske bortgangen har hvalsafariturer på Island raskt vokst til en blomstrende næring.

Bare i 2018 har nesten 300 000 personer dratt på hvalsafari fra islandske havner. Et ganske stort steg fra den første turen med rundt 10 personer i 1991. 

Keikos gamle hjem i Klettsvik-bukta har nå fastboende igjen. To hvithvaler, Lille grå og Lille hvit, ble hentet fra en fornøyelsespark i Shanghai til sitt nye hjem i Hvithvalreservatet 20. juni 2019.

Kommersiell hvalfangst på Island

Paradoksalt nok er de gamle hvalfangstskipene i Reykjavik havn ankret opp ved kaien der Islands største hvalsafarisamfunn holder til. 

Hvalfangst har vært en næring på Island allerede fra 1100-tallet. Til tross for Keikos popularitet og det nylige oppsvinget i hvalsafariturismen, er islendingene fortsatt én av bare en håndfull nasjoner i verden som fremdeles jakter og dreper hvaler.

I 1986 ble Islands hvalfangstindustri gjenstand for verdensomspennende granskning da hvalfangstmotstandere senket hvalfangstfartøyene Hvalur 6 og Hvalur 7, som utgjorde halvparten av den islandske hvalfangstflåten.

Hendelsen utløste heftig internasjonal debatt mellom ulike radikale og moderate dyrevernsorganisasjoner.

Det endelige resultatet av debatten gikk ikke i hvalfangstmotstandernes favør. De fleste miljøvernforkjemperne stemplet taktikken som for ekstrem, og noen gikk så langt som å mene at hendelsen var en terrorhandling.

Folkeopinionen i Island endret seg umiddelbart til fordel for den tidligere upopulære hvalfangstnæringen, og befolkningen generelt så hendelsen som en grov innblanding i landets anliggender.

De to fartøyene som ble senket, ble raskt hentet opp av havet, og i en årrekke fortsatte hvalfangsten, og da med enda større offentlig bifall enn før. 

Med framveksten av den islandske hvalsafariindustrien har imidlertid hvalfangsten blitt mindre populær blant den generelle befolkningen på Island, og bare en brøkdel av islandsk hvalkjøtt konsumeres av islendinger.