COVID-19 informasjon og assistanse
Hvalfangstskip på Island. Foto av Wurzeller. Wikimedia Creative Commons.

Hvalsafari på Island

Bekreftet ekspert

Det å se en hval som kommer opp for å puste, er en opplevelse helt uten sidestykke.

I løpet av de to siste tiårene har Island blitt en av Europas fremste hvalsafaridestinasjoner. Hvalsafarien har blitt en like viktig del av ferieturen til Island som det å oppleve nordlyset, varme kilder og isbreer. Denne artikkelen inneholder alt du trenger å vite om hvalsafarier på Island, pluss noen morsomme fakta om hvaler på Island.



Hvaler er store pattedyr og lever som kjent i vannet. Flere sivilisasjoner, inkludert islendinger, har jaktet på hvaler helt siden 875 e.Kr. Hvalfangst er ikke lenger en viktig næring, og havets snille kjemper blir i stedet sett på som en turistattraksjon.

På Island kan du se hvaler som plasker rundt under nordlyset eller i lyset fra midnattssolen, avhengig av hvilken tid på året du besøker landet. Året rundt går det hvalsafariturer fra Reykjavík og forskjellige andre steder på Island. Les videre for å finne ut hvilke typer hvaler som kan ses i nærheten av Island, og hvor du finner hvalsafarituren som passer for deg.

En hval vinker til publikumFoto: Paweł Kowalczuk.

Hvaler på Island                                               

Hvalartene som finnes i islandske farvann.Dette bildet fra WDC viser de vanligste hvalartene som finnes rundt Island.

Rikelig med dagslys om sommeren kombinert med en unik blanding av kalde og varme havstrømmer som blandes i Islands grunne fjorder, gjør territorialfarvannet rundt Island rikt på ulike typer krill og fisk. På grunn av de rikholdige beiteområdene tiltrekker Island seg 23 hvalarter, fra enorme spermhvaler til små niser. 

Sjansene for å se bestemte hvaltyper på en hvalsafari varierer avhengig av hvor hvalsafarien arrangeres, men vågehvalen er hvalarten som er desidert mest vanlig, og kan ses rundt hele Island hele året.

Nedenfor er en liste over de vanligste artene som kan ses på hvalsafari på Island, etterfulgt av hederlige omtaler av noen mindre vanlige arter.

Vågehvaler 

Vågehvalen er den desidert vanligste store hvalarten i Islands farvann. Mange vågehvaler vandrer hit i løpet av sommeren, og noen få blir værende gjennom vintermånedene. De er små sammenlignet med andre arter, men kan bli over ni meter lange. De er vanligvis ganske sky, men på grunn av det store antallet kan de regelmessig ses fra nesten alle hvalsafarihavner, inkludert Reykjavík.

Knølhvaler er gjerne de mest fotogene på grunn av den dramatiske oppførselen.Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Knølhvaler

Knølhvaler kommer også til Island i sommermånedene. I motsetning til vågehvaler er knølhvaler kjent for sin sosiale og akrobatiske atferd. I utgangspunktet er de oppmerksomhetssøkende divaer fra hvalverdenen. Det er vanlig å se dem på hvalsafari, og du kan se dem komme opp for å puste, smelle med halefinnen og spise. Turoperatører fra byer i nord, som Akureyri og Húsavík, har hatt sesonger der minst én knølhval er observert på hver utflukt.

En knølhval kommer opp for å puste.Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Kvitnoser 

Kvitnoser holder seg ved kysten hele året og er delfintypen som blir sett oftest rundt Island. De lever i flokker som kan omfatte noen få individer til hundre dyr, og selv om de er omfangsrike, er det vanlig å se dem hoppe i bølgene fra båter, komme opp for å puste og leke i overflaten.

Niser 

En av de minste hvalartene, nisene, kan ses rundt hele Island året rundt. For å få øye på dem kan det imidlertid hende du trenger hjelp fra noen med en trent øye. De er små og sjenerte og kommer vanligvis bare til overflaten i korte øyeblikk om gangen, alene eller i små grupper. Når de spiser eller føler seg truet, kan de komme farende på overflaten på en dramatisk og iøynefallende måte.

En nise.

Spekkhoggere 

Spekkhoggeren er verdens største delfinart, og rundt 5000 av dem oppholder seg rundt Island hele året og beveger seg nærmere kysten i løpet av sommermånedene. Spekkhoggere kan dukke opp på en hvilken som helst hvalsafari, men er ikke så lette å finne som enkelte andre arter på grunn av deres flyktige natur. De pleier ikke å oppholde seg i samme område lenge om gangen, men de først blir observert, fører den imponerende størrelsen og den sporadiske, akrobatiske oppførselen til at spekkhoggeren ofte blir en favoritt blant hvaltitterne.

De holder seg oftest på de rike sildegrunnene i Østfjordene, rundt Snæfellsnes-halvøya og langs sørkysten. 

Ryggen til en hunnspekkhogger.Bildekreditering: Todagers tur til Snaefellnes

Selv om de nevnte artene er de som viser seg oftest, er de ikke de eneste som hyppig frekventerer Islands farvann. Nedenfor er en liste over andre arter som det er mulig å observere hvis man er heldig:

Andre flotte hvaler 

Knølhvaler og vågehvaler er kanskje de vanligste bardehvalene, men de er ikke de eneste. De to største skapningene som noen gang har levd på jorden, blåhvalen og finnhvalen, kan også ses i sommermånedene, selv om de er mye sjeldnere. En gang imellom er det også mulig å observere seihval.

En blåhval fotografert ovenfra.

Tannhvaler 

Observasjoner av den største tannhvalen, den mektige spermhvalen, er ikke uvanlig utenfor vestkysten av Islands om våren og sommeren. I havområdet i nord er det også gjort observasjoner av grupper av hvithval og narhval, som vanligvis bare kan ses nord for den nordlige polarsirkelen.

På Vestmannøyene finnes også verdens første hvithvalreservat, der besøkende kan møte to hunnhvaler, Lille hvit og Lille grå, i sitt nye hjem i Klettsvik-bukta.

Grindhvaler 

Denne store, elegante og sosiale delfinen blir av og til observert rundt Island, og det er estimert at det finnes omtrent 35 000 individer. Denne hvalen har en flyktig natur og tilbringer mesteparten av tiden langs kysten, men den observeres ikke så ofte som man skulle tro.

En grindhval står loddrett i vannet for å se seg rundt. Wikimedia, Creative Commons, foto: Barney Moss

Nebbhvaler 

Nebbhvaler er blant de minst kjente hvalene og oppholder seg som regel timevis under havoverflaten. De har en generell motvilje mot båter og viser seg sjelden på overflaten. De er likevel observert rundt hele Island. Faktisk antas det å være opptil 40 000 nebbhvaler rundt Island, for det meste konsentrert i sørøst.

Hva er de beste hvalsafariene på Island?             

HvalsafariFoto: Paweł Kowalczuk‎.

En hvalsafari vil alltid være en uforglemmelig opplevelse, og det finnes en rekke fristende alternativer for enhver hvalsafarientusiast.

Vi anbefaler deg å undersøke denne listen over hvalsafarier for å se hvilke alternativer som finnes. Du kan velge mellom en rekke fartøyer, alt fra tradisjonelle islandske eikebåter til moderne RIB-båter, og turene varer som regel fra et par timer til hele dager.

Lundefuglen er en like lokal innbygger på Island som befolkningen.

Lundefuglen, Islands uoffisielle nasjonalfugl, hekker i store kolonier på øyer og klipper ved kysten, og derfor inkluderer enkelte turer lundefuglsafari også. Du kan dermed hake av to punkter på listen over ting du bare må se!

Nedenfor er en liste over de rimeligste hvalsafariene, som går fra Islands viktigste hvalsafarihavner.

Hva er den beste årstiden for hvalsafari på Island?     

Du kan bli med på hvalsafari på et hvilket som helst tidspunkt på året, men årstiden er helt avgjørende for hvordan opplevelsen blir. Det er fordeler ved hvalsafarier om sommeren kontra vinteren, og vice versa, som du bør vurdere før du bestiller turen. Her er litt mer informasjon.

Hvalsafari på Island om sommeren

Lundefugler må løpe over vannoverflaten på en heller klønete måte for å få luft under vingeneFoto fra Hval- og lundefuglsafari fra Husavik

Hvalsafari om sommeren har en åpenbar fordel i forhold til hvalsafari om vinteren: været. Med svakere vind, færre stormer og klarvær er det ikke bare mindre sjanse for at hvalsafarituren blir avlyst – mulighetene dine for å se hvaler som bryter den stille vannflaten, er også mye større.

Dessuten er det ikke bare mer behagelig, det er også mye morsommere å stå på dekk under hele turen. Selv om du kanskje vil ha behov for den beskyttende kjeledressen du får låne av de fleste hvalsafariselskap, trenger du ikke løpe inn hele tiden for å varme deg opp.

Et mer behagelig klima er imidlertid ikke den eneste grunnen til at hvalsafari om sommeren er å foretrekke fremfor hvalsafari om vinteren. Den andre store fordelen er større mangfold.

Halen til en knølhval som klasker mot vannflaten i en frodig fjordBilde fra Hvalsafari og havfiske

De vandrende hvalene i verdenshavene pleier å tilbringe vinteren rundt ekvator for å pare seg. Om sommeren vandrer de nærmere polene for å beite. Mellom april og oktober kan du derfor forvente å se noen av verdens største skapninger på hvalsafarien på Island.

Uansett hvilken havn som er utgangspunktet for hvalsafarien om sommeren, har du en utmerket sjanse til å se vågehval og knølhval, og hvis du er heldig, dukker det opp seihval, finnhval eller blåhval. Kvitnosene og nisene, som oppholder seg i Islands farvann året rundt, er like vanlige i sommermånedene.

En kvitnos kommer opp for å pusteFoto fra Hvaler og lundefugler

Selv om spermhvaler og nebbhvaler foretrekker dypere vann enn det som finnes i Faxafloi-bukten, er disse hvalartene også mer vanlige på Island om sommeren. Førstnevnte observeres oftest i Breiðafjord, der vannet er dypt nok til at de kan jakte. Sistnevnte er litt mer tilfeldig spredt langs kysten, men kommer noen ganger inn i grunnere farvann for å finne mat.

Det er imidlertid ikke bare ulike hvalarter som kommer til Island om sommeren og gjør hver hvalsafaritur enda mer spektakulær. En og annen brugde, som er verdens nest største fiskeart, kan også observeres glidende i overflaten om sommeren. Disse enorme forhistoriske skapningene beveger seg sakte og har en veldig rolig natur, og det innebærer at observasjoner av brugder ofte varer lenger enn hvalobservasjoner, fordi hvalene dykker for å finne mat.

Brugder er enorme, men spiser bare plankton

Trekkfugler er også et vanlig syn på hvalsafarier om sommeren. På turer fra Reykjavík, Akureyri, Húsavík og Snæfellsnes-halvøya kan du se rødnebbterner, storjo og selvsagt lundefugl der de dupper på havoverflaten, sirkler over hodet ditt eller dykker etter fisk.

En siste fordel med hvalsafarier om sommeren er at du kan velge et mindre fartøy, for eksempel en RIB-båt, slik at du får nærkontakt med dyrelivet. Dette alternativet er tilgjengelig i Reykjavík og i nord.

Hvalsafari på Island om vinteren

En knølhval foran Esjan-fjelletFoto fra Hvalsafari om vinteren

Til tross for de mange fordelene med hvalsafarier om sommeren finnes det også fordeler ved å delta på hvalsafari om vinteren.

For det første er det færre folk på hvalsafarier om vinteren. De som er redde for å bli sjøsyke i den krappe sjøen eller frykter den skarpe vinden fra utsiktsområdet, bør ikke bli med på turen. Hvis du ikke har noe imot slike forhold, vil du oppleve at det trolig er mye mer plass om bord, og når det dukker opp hvaler på havet, er det mindre sannsynlig at andre blokkerer utsikten.

En mektig knølhval kommer opp for å pusteFoto fra Hvalsafari i Akureyri og Reykjavík

Når det gjelder hvalene du ser på hvalsafarier om vinteren, er de mest vanlige artene kvitnoser og niser. Det er imidlertid ikke helt utelukket at en og annen stor hval blir igjen ut over vinteren, og det er derfor ikke usannsynlig at det kan dukke opp vågehvaler, og av og til også knølhvaler.

Den andre fordelen med hvalsafari om vinteren gjelder bare hvalsafarier i visse områder. Eksempelvis er Breiðafjörður, som deler Vestfjordene og Snæfellsnes-halvøya, overvintringsområde for sild, og overfloden av mat tiltrekker seg mange rovdyr. Rovdyret som er øverst i næringskjeden, spekkhoggeren, observeres derfor mye oftere i dette området om vinteren enn om sommeren.

Spekkhoggeren er alfapredator i alle hav

Silden i Breiðafjörður betyr også at knølhvaler som blir igjen ut over vinteren, ofte samles her.

På Nord-Island er det imidlertid mer sannsynlig å observere hvithvaler om vinteren enn om sommeren. Disse nysgjerrige, sosiale dyrene er ikke fastboende på Island og kommer hit helt tilfeldig. Dette skjer bare når de vandrer fra Arktis til farvann med mindre is.

Hvithvaler er sjeldne rundt Island, men det hender de avlegger et besøkBilde av Greg Hume. Wikimedia, Creative Commons

En siste fordel med hvalsafari om vinteren er at du har muligheten til å oppleve en helt fantastisk natur, uavhengig av dyrelivet. Når du for eksempel er på hvalsafari omgitt av snødekte fjell i Eyjafjorður, blir opplevelsen enda mer spektakulær og fanger oppmerksomheten din ute på dekk helt til det dukker opp hvaler i farvannet. Det er også en mulighet for å se nordlyset når du er på hvalsafari om vinteren.

Dommen?

Hvalsafari er vanligvis morsommere og mer vellykket og givende om sommeren. Unntaket er turene fra Snæfellsnes-halvøya på grunn av suksessraten knyttet til spekkhoggerobservasjoner. Hvalsafariutflukter arrangeres uansett hele året og med god grunn: På grunn det store antallet hvaler på Island er det stor sannsynlighet for å gjøre observasjoner uansett årstid.

Hvor er det beste stedet for hvalsafarier på Island?  

Vågehvalen opptrer som oftest alene, men finnes også i par eller små grupperFoto fra Hvalsafari fra Reykjavík

Tiden på året du velger å legge ut på en hvalsafari, vil ha innvirkning på hva du ser, og det vil også havnen du velger å reise fra. Ulike arter frekventerer forskjellige områder, så hvis du ønsker å se et bestemt dyr, må du være oppmerksom på de beste stedene å dra til på Island.

Det å oppleve hvaler og delfiner på Island er en fascinerende og givende opplevelse, og det er et hav av steder å gjøre dette fra. Byen Húsavík på Nord-Island har faktisk blitt kalt «hvalsafariens hovedstad i Europa», men det finnes mange andre steder som også arrangerer hvalsafarier. 

Húsavík på Nord-Island er kjent som «Europas hvalsafarihovedstad».Foto fra Tradisjonell hvalsafari fra Húsavík

Havnen du velger å dra fra, avhenger av forventningene dine. Dyrene du observerer oftest på den rimeligste hvalsafarituren med avgang fra Reykjavik, er vågehvaler, kvitnoser og niser, men sjansene for å se den massive knølhvalen er mye større på en hvalsafaritur fra Húsavík i Skjálfandi-bukta på Nord-Island.

Hvalsafari fra hovedstadsområdet

Hvalsafari fra Reykjavik.Foto fra Nærkontakt | Hvalsafari med lundefugler og kysten utenfor Reykjavík

Hvis du bor i Reykjavík, er det enkleste alternativet uten tvil å reise fra den gamle havnen i Reykjavík. Det vanlige avgangsstedet ligger innen gangavstand fra de fleste hoteller i sentrum, og ettersom turene ofte ikke varer i mer enn tre timer, kan du bli med på en utrolig opplevelse uten bruke halve dagen på turen.

Dette betyr også at hvis en tur blir avlyst på grunn av dårlig vær, eller hvis du ikke fikk sett noen sjøpattedyr, kan det hende du får lov til å delta på en annen tur gratis. En programendring for besøkende som bor i hovedstaden, vil trolig ikke skape problemer i forhold til andre ferieplaner.

Selv om knølhvaler kan nå en vekt på opptil 40 tonn, kan de hoppe høyt opp av vannetBilde fra Hvalsafarien fra Reykjavik som gir best valuta for pengene

Beliggenheten til utfartsstedet i Faxaflói-bukten er definitivt et stort pluss, men det er ikke den eneste fordelen ved denne hvalsafarituren. I klart vær vil du kunne se en enorm mengde ikoniske attraksjoner på en hvalsafaritur fra Reykjavík. Mot sør ser du de kjegleformede vulkanene langs den karrige og trolske Reykjanes-halvøya. Mot nord er det ofte mulig å se helt til Snæfellsjökull-breen.

I Faxaflói er det dessuten store muligheter for å observere kvitnoser, niser og vågehval året rundt. Om sommeren er det vanlig å se knølhvaler her, og siden lundefugler hekker i tusenvis på øyene Lundey og Akurey, blir de observert nesten på hver eneste utflukt.

Hvalsafari fra nord

En knølhval på nært holdFoto fra Hvalsafari i Akureyri og Reykjavík

Hvalsafarier som går fra henholdsvis Akureyri og Húsavík inn i henholdsvis Eyjafjörður-fjorden og Skjálfandi, har den høyeste suksessraten på Island. Om sommeren opplever mange operatører på disse stedene observasjoner på 100 % av turene.

På denne årstiden og fra disse destinasjonene er det knølhvalen som er hovedattraksjonen. Den store tilførselen av mat i det kalde farvannet i nord trekker hvalene inn i fjordene. Her er vanndybden så stor at det fremdeles er mulig å dykke for å jakte. Knølhvalen er imidlertid ikke den eneste vanlige arten her. I likhet med resten av landet er niser og kvitnoser også vanlige i dette havområdet.

På klare dager kan vannspruten fra hvaler som puster ut, ses på lang avstandFoto fra Hval- og lundefuglsafari fra Husavik

Nord-Island er også det beste stedet å se hvaler som ikke observeres så ofte. Blåhval og finnhval kommer også hit for å lete etter mat et sjelden gang, i likhet med omstreifende nebbhvaler, narhvaler og hvithvaler. I motsetning til andre deler av Island er alle 24 hvalarter som finnes i islandsk farvann, observert i nordområdene.

Forskjellen mellom hvalsafari på Akureyri og Húsavík er ikke stor. Húsavík regnes for å være hvalsafariens hovedstad på Island, og noen hevder til og med at Húsavík har den beste hvalsafarien i Europa. Skjálfandi har et større antall hvaler enn Eyjafjörður, og et høyere antall betyr at det er større sjanser for ikke bare å observere dyr, men også se spennende atferd, for eksempel at hvalene komme opp for å puste, viser halefinnen, smekker med halen eller står loddrett i vannet for å se seg rundt.

En knølhval, med hvalbardene eksponert, står loddrett i vannet for å se seg rundtFoto fra Hvaler, sjøfugl og Eyjafjordur

Akureyri, derimot, er ganske enkelt et mer praktisk utgangspunkt for en hvalsafari. Det er den største byen utenfor Reykjavík-området, som betyr at det finnes flere aktiviteter og attraksjoner du kan fylle dagen med når hvalsafarien er over. Når det er sagt, kommer det stadig flere tjenester i Húsavík, så denne forskjellen kan fort bli ubetydelig.

Lundefugler og andre sjøfugler hekker i klippene rundt Eyjafjörður og på øyer i Skjálfandi og kan derfor observeres på turer både fra Akureyri og Husavík.

Hvalsafari fra Snæfellsnes-halvøya

Spekkhoggere foran Snæfellsjökull-breenFoto fra Hvalsafari | Snæfellsnes

Snæfellsnes-halvøya er bedre kjent for sine utrolige steder på land enn for sjølivet, men ivrige hvaltittere vil nok oppleve dette som en skjult perle. Turer som går fra Grundafjörður, tar deg med inn i Breiðafjörður, som er overvintringsområde for sild, og som dermed tiltrekker seg delfiner, niser, knølhvaler og de unike spekkhoggere.

Spekkhoggere finnes over hele Island, men de har en nokså flyktig natur – de flytter seg dit maten er. Derfor ses de sjelden i andre deler av landet, noe som gjelder spesielt for Faxaflói-bukta.

Spekkhoggere er sosiale dyr og opptrer sjelden aleneFoto fra Todagers tur til Snæfellsnes

Selv om det er mest vanlig å se spekkhoggere om vinteren, er Breiðafjörður vel verdt et besøk også om sommeren, fordi det regnes som det beste stedet i landet for spermhvalobservasjoner. Selv om de ikke kan observeres på alle turer, er det mulig å få øye på svakere hanner som ikke har klart å finne seg en make i de varme, sørlige farvannene, og som jakter på byttedyr i det dype vannet for å bygge opp styrke til å bedre sjansene til neste år.

Turer fra Snæfellsnes-halvøya gir deg også muligheten til å se flokker med hundrevis av grindhvaler. Selv om disse dyrene finnes i store antall rundt Island, pleier de å jakte et stykke fra kysten og observeres dermed sjelden. Det skal imidlertid sies at selv i Breiðafjörður skjer det ikke så ofte.

Dommen?

Knølhvalen viser ofte den enorme halefinnen på overflatenFoto fra Hvalsafaritur fra Husavik

Det beste stedet på Island å dra på hvalsafari fra med tanke på sannsynligheten for å se store mengder hvaler som viser underholdende atferd, er uten tvil Húsavík. Det skal også sies at hver hvalsafarihavn har unike faktorer som kan overgå denne byens kvaliteter.

Av bekvemmelighetshensyn i forhold til tiden som er til rådighet, og fordi de fleste besøkende som deltar på hvalsafari, er på ferie og gjerne vil være med på så mange aktiviteter om dagen som mulig, er Reykjavík og Akureyri de foretrukne stedene. For ivrige hvaltittere som ønsker å se dyr som er sjeldne andre steder i verden, er en hvalsafari fra Snæfellsnes-halvøya det beste valget.

Hvaler i islandske sagaer og folklore                                  

Kart over Island, ca. 1590.

Islandske sagn er fulle av fantastiske historier som gjenspeiler den viktige rollen hvaler har hatt i utformingen av Islands kulturelle og økonomiske historie. 

En historie handler om en mann som ble antatt omkommet på sjøen, men ble funnet et år senere og fraktet tilbake til landsbyen sin. Det viste seg at han hadde blitt reddet av en kvinne, og at han hadde bodd hos henne et helt år og gjort henne gravid. Da hun kom til landsbyen med babyen, nektet han for at barnet var hans. Hun forbannet ham og forvandlet ham til en «illhveli», en ond hval som skapte trøbbel for landsbyboerne ved å angripe båtene deres.

Onde hvaler forekommer overraskende ofte i islandske historier. Så tidlig som i Heimskringla om Kong Olav Tryggvason står det skrevet at når den svikefulle Kong Harald Blåtann planla å invadere Island, fikk han en trollmann til å ta form av en forferdelig hval som skulle finne øyas sårbare punkter.

Men hver av de fire gangene den onde hvalen forsøkte å gå i land, ble han slått nådeløst tilbake til havet igjen av Islands landvetter – dragen i øst, ørnen i nord, oksen i vest og fjellkjempen i sør – og kongens forsøk på å invadere landet var dermed nytteløse.

Hvaler er ikke de eneste sjødyrene som omtales i islandske sagn. Seler har også en fremtredende rolle i historier om selkier, skapninger som kan felle selskinnet sitt og bli menneske.   

Men selv om det fortelles mange bemerkelsesverdige historier om møter mellom islendinger og magiske hvaler, var det ikke før i 1991 at det første offisielle islandske hvalsafariskipet la fra kai med litt i overkant av ti nysgjerrige passasjerer som søkte nærkontakt med de snille kjempene i havet.



Spekkhoggeren Keiko                                         

Keiko 1. desember 1998.Keiko 1. desember 1998. Foto av ukjent forfatter. Wikimedia, Creative Commons

Den mest berømte hvalen som noensinne har nådd islandsk farvann, er ikke en magisk skapning fra eldgammel litteratur eller folketradisjon, men helten i en filmsuksess fra Hollywood. 

Keiko, hannspekkhoggeren som portretterte Willy i filmen fra 1993, Sett Willy fri, ble fanget i fjorden Reyðarfjörður på Øst-Island i 1979 i en alder av to år og ble senere kjøpt og solgt mellom forskjellige akvarier og marine parker, der han ble opplært til å opptre for et publikum, før han ble tildelt rollen av Warner Brothers Studios.

Etter at Keiko fikk stjernestatus, ble The Free-Willy Foundation opprettet i 1995, der det opprinnelige formålet var å finne et bedre hjem til Keiko. I 1998 så verden med forundring på at Keiko ble lastet om bord i et C-130-fraktfly fra US-Air Force og fløyet fra USA og hjem til fødestedet på Island. Keiko kunne endelig svømme i havet igjen og kanskje bli gjenforent med andre spekkhoggere. 


Keiko tilbrakte de neste årene i Klettsvík-bukta på Vestmannøyene , der han gjennomgikk omfattende trening for å forberede seg på et liv i frihet på det åpne havet. 

I august 2002 forlot Keiko endelig islandsk territorialfarvann med en gruppe ville spekkhoggere, men i september dukket han opp i SkålvikfjordenNorge på desperat jakt etter menneskelig kontakt. Tilbakeføringen til naturen var mislykket, og den 12. desember året etter døde Keiko av lungebetennelse mens han svømte alene rundt i norske fjorder. Han ble 27 år gammel. 

Ingen andre sjødyr har ført til større oppmerksomhet omkring hvalene på Island enn Keiko, og etter hans tragiske bortgang har hvalsafariturer på Island raskt vokst til en blomstrende næring. Bare i fjor har i underkant av 300 000 personer våget seg ut på hvalsafari fra islandske havner.

Keikos gamle hjem i Klettsvík-bukta har nå fastboende igjen. To hvithvaler, Lille grå og Lille hvit, ble hentet fra en fornøyelsespark i Shanghai til sitt nye hjem på Vestmannøyene 20. juni 2019.

Kommersiell hvalfangst                                                         

Hvalfangstskip på Island. Foto av Wurzeller. Wikimedia Creative Commons.Paradoksalt nok er de gamle hvalfangstfartøyene i Reykjavík havn forankret ved kaien der Islands største hvalsafariselskap holder til.

Hvalfangst har vært en næring på Island allerede fra 1100-tallet, og til tross for Keikos popularitet og det nylige oppsvinget i hvalsafariturismen, er islendingene fortsatt én av bare en håndfull nasjoner i verden som fremdeles jakter og dreper hvaler.

I 1986 ble Islands allerede svært kontroversielle hvalfangstindustri gjenstand for verdensomspennende granskning da hvalfangstmotstandere fra den internasjonale dyrevernorganisasjonen Sea Shepherd Conservation Society senket hvalfangstfartøyene Hvalur 6 og Hvalur 7, som utgjorde halvparten av den islandske hvalfangstflåten på fire fartøy.

Hendelsen utløste heftig internasjonal debatt mellom ulike radikale og moderate dyrevernsorganisasjoner, men det endelige resultatet av debatten gikk ikke i Sea Shepherds favør. De fleste miljøvernforkjemperne stemplet organisasjonens taktikk som for ekstrem, og noen gikk så langt som å mene at hendelsen var en terrorhandling.

Folkeopinionen i Island endret seg umiddelbart til fordel for den tidligere upopulære hvalfangstnæringen, og befolkningen generelt så hendelsen som en grov innblanding i landets anliggender. De to fartøyene som ble senket, ble raskt hentet opp av havet, og i en årrekke fortsatte hvalfangsten, og da med enda større offentlig bifall enn før. 

Med framveksten av den islandske hvalsafariindustrien har imidlertid hvalfangsten de siste årene blitt stadig mer upopulær blant den generelle befolkningen på Island, og bare en brøkdel av islandsk hvalkjøtt konsumeres av islendinger – mindre enn 2 % for å være nøyaktig. Resten blir enten eksportert til Japan eller servert til turister. 

Mange gamle islandske hvalfangstfartøyer brukes nå til å observere og studere hvaler i deres naturlige habitat, og IceWhale (den islandske hvalobservasjonsforeningen) har håp om at kommersiell hvalfangst opphører fullstendig i islandske farvann om få år.