Islands skoger | Skogreising i et treløst land

Skoger på Island er kanskje det siste du forventer å finne mellom isbreer og vulkaner, men disse grønne områdene er absolutt verdt et besøk. Etter at erosjon og avskoging nesten fjernet dem, er landet sakte i ferd med å få skogene tilbake. Les videre for å planlegge besøket ditt.

Mange av skogene er enkle å nå med bil og passer perfekt som stopp på leiebilturer som tar deg utenfor hovedrutene. De finnes først og fremst på Øst- og Nord-Island, der stedegen bjørk og innførte treslag trives.

På Øst-Island ligger Hallormsstaðaskógur, en av Islands største skoger, nær veier som brukes på enkelte turer til Østfjordene. På Nord-Island går turer langs Diamantsirkelen nær Ásbyrgi-juvet og Vaglaskógur-skogen, der merkede stier byr på korte fotturer og guidede fotturer.

Mindre skoger finnes spredt på Sør- og Vest-Island, ofte nær geotermiske områder, elver eller jordbruksland. Blant disse er bjørkelunder som Skógarreitur og skogområder som er plantet på nytt, blant annet Þjórsárdalur, Selskógur og Vatnshornsskógur. Þórsmörk, en skogkledd dal mellom isbreer, kan besøkes på en flerdagers tur på den islandske landsbygda.

Les videre for å lære mer om Islands skoger, deres særpreg og hvordan du kan oppleve dem på reisen.

Dette er det viktigste

• Skogene på Island er små, men vokser: Bjørkeskog er vanligst, og skogplanting i områder som Hallormsstaðaskógur, Islands største skog, og Þórsmörk øker stadig tredekket.

• De første bosetterne førte til avskogingen: Da vikingene kom for over 1000 år siden, var opptil 40 prosent av Island dekket av bjørkeskog. Trehogst til brensel og beitemark gjorde landet nesten treløst i flere hundre år.

• Skogplantingen fortsetter: Siden begynnelsen av 1900-tallet har myndighetene og miljøorganisasjoner plantet trær for å bekjempe jorderosjon og gjenopprette skoger som har gått tapt. Hardføre, ikke-stedegne treslag som sitkagran, contortafuru og lerk er også tatt i bruk.

• De beste skogene for besøkende: For frodig natur bør du besøke Hallormsstaðaskógur på Øst-Island, Þórsmörk-dalen i det sørlige høylandet og Heiðmörk naturreservat nær Reykjavík. Alle har turstier, campingplasser og et rikt fugleliv.

• Skoger bidrar i kampen mot klimaendringene: Når Island arbeider mot karbonnøytralitet, spiller trær en viktig rolle i karbonbinding. Skogplanting er derfor sentralt i landets miljøstrategi.

Islands opprinnelige skoger

Island har en rik skoghistorie. Trær fra varmere klima, som sequoia og magnolia, vokste en gang her sammen med bøkeskoger. Deretter kom kuldetålende arter som furu, gran og or, etterfulgt av bjørk, rogn og osp.

Da bosettingen begynte for rundt 1150 år siden, dekket bjørkeskog og vierkratt opptil 40 prosent av landet. I løpet av noen få hundre år hadde beitemark, karrig jord og ungt gress erstattet skogene. Det var et av de mest omfattende tilfellene av avskoging som er registrert.

Avskogingen av Island

Hvordan kunne Islands skoger forsvinne på under 300 år? Et kjøligere klima under den lille istiden, vulkanutbrudd og kalde vinder spilte alle en rolle, men bare en mindre rolle. Den egentlige årsaken var bosettingen.

For de første bosetterne var tømmer et nødvendig brensel for å overleve kalde islandske vintre, og det ble brukt til å bygge hus, båter og gjerder. Den viktigste årsaken var likevel at husdyrene hindret skogen i å vokse opp igjen. Bosetterne ryddet skog for å skape åkrer og beitemarker for dyrene de hadde med seg.

Forskning tyder på at dette var en bevisst økonomisk strategi for å styrke det lokale husdyrholdet. Kontinuerlig beiting hindret skogen i å vokse tilbake, og skogdekket ble stadig mindre. Bosetterne hadde ingen mulighet til å forstå de langsiktige skadene eller hvor krevende fremtidig skogplanting og gjenplanting skulle bli.

Skoger på Island i dag

Til tross for århundrer med avskoging har Island flere vakre skoger og skogområder. I dag dekker skog bare rundt 2 prosent av landet, noe som gjør Island til et av Europas minst skogkledde land. Tallet øker hvert år etter hvert som arbeidet med å plante skog skyter fart.

Islands nasjonalskoger forvaltes av Islands skogvesen, og hver av dem er vel verdt et besøk. Det finnes mange flere å utforske, men dette er de 26 skogene som forvaltes av skogvesenet, fordelt etter region:

Øst-Island

• Arnaldsstaðaskógur-skogen: En liten, uberørt skog kjent for frodig vegetasjon og historiske gårder i den sørlige delen av Fljótsdalur.

• Hallormsstaðaskógur-skogen: Islands største skog, med et variert utvalg treslag, turstier og en lang historie med skogplanting.

• Jórvíkurskógur-skogen: En idyllisk skog som huser en islandsk original, blåosp.

Nord-Island

• Ásbyrgi-skogen: Denne skogen ligger i det imponerende Ásbyrgi-juvet, der den trives i en hesteskoformasjon knyttet til norrøn mytologi.

• Grundarreitur i Eyjafjörður: En mindre kjent skog nær nordkysten, perfekt for en enkel fottur i rolige omgivelser.

• Kristnesskógur-skogen: En velstelt skog nær byen Akureyri, populær for turstiene sine.

• Mela-Skuggabjargaskógur-skogen: Et avsidesliggende skogområde i Fnjóskadalur, kjent for barsk skjønnhet og et variert utvalg treslag.

• Reykjarhólsskógur-skogen: En vakker skog med uvanlig vegetasjon takket være den varme, tidligere geotermiske jorden.

• Sigríðarstaðaskógur-skogen: En godt bevart bjørkeskog mellom Akureyri og Mývatn, kjent for sterke høstfarger og lokalt dyreliv.

• Þórðarstaðaskógur-skogen: Ligger i Fnjóskadalur-dalen, nær Goðafoss-fossen.

• Vaglaskógur-skogen: En av Islands største naturlige bjørkeskoger, med skogstasjon og gode muligheter for fotturer og friluftsliv.

• Vaglir-skogen: En skog for både skogbruk og friluftsliv nær Akureyri.

Sør-Island

• Haukadalsskógur-skogen: Ligger i Haukadalur-dalen, med en blanding av stedegen bjørk og innførte treslag.

• Laugarvatnsskógur-skogen: Nær Laugarvatn, med et vakkert landskap som bakteppe for besøkende til områdets naturlige varme kilder.

• Múlakot-skogen: En liten, men historisk viktig skog med sjeldne, gamle trær.

• Skógarreitur-skogen: En sjarmerende lund med Systrafoss-fossen.

• Þjórsárdalur-skogen: En gjenplantet dal med bjørk og bartrær, nær rester etter tidligere vulkanutbrudd.

• Þórsmörk: En berømt skogkledd dal i det sørlige høylandet, omgitt av isbreer og fjell.

• Tumastaðir-skogen: Var treløs frem til skogvesenet begynte å bruke området som planteskole i 1944. I dag vokser noen av Islands høyeste sitkagraner her.

Vest-Island og området rundt Reykjavík

• Furulundurinn-skogen: Islands første vellykkede skogplanting. Denne furulunden nær Þingvellir er kjent for rolige turstier og fugleliv.

• Jafnaskarðsskógur-skogen: En tilbaketrukket skog med rikt biologisk mangfold og rolige turstier, en kort kjøretur fra Reykjavík.

• Mógilsá-skogen: Ved foten av Esja, med Islands skogforskningsstasjon og forsøksplantinger.

• Norður-Tunguskógur-skogen: En rolig skog i Borgarfjörður-området.

• Selskógur-skogen: En fredelig campingplass i en bjørkelund, populær blant turgåere og naturfotografer.

• Stálpastáðaskógur-skogen: Et rolig skogområde i Skorradalur og landets største sitkagranskog, med forbindelser til den tidlige skogplantingen.

• Vatnshornsskógur-skogen: En skog nær innsjøer og våtmarker, med et rikt økosystem for fugler og annet dyreliv.

Nedenfor ser vi nærmere på noen av de mest givende skogene å besøke, fra Islands storslåtte nasjonalskog i øst til frodige naturområder like utenfor Reykjavík.

Hallormsstaðaskógur nasjonalskog

Hallormsstaðaskógur-skogen på Øst-Island startet som et prosjekt for å dyrke trær i islandsk jord. I 1905 ble den landets første nasjonalskog, da bjørkeskogen ved Hallormsstaður-gården ble vernet.

I dag dekker den over 1853 acres (750 hektar) og har mer enn 85 treslag fra rundt 600 steder over hele verden. De 25 miles (40 kilometerne) med vakre skogstier er populære blant turgåere og naturelskere.

Inne i skogen kan du drikke fra klare brevannselver, som er en del av de mange elvene på Island, og plukke bringebær, rips og spiselige sopper som smørsopp, lerkesopp og bjørkesopp.

Det tette tredekket gir også ly til et rikt fugleliv og annet dyreliv på Island. Her finner du blant annet gråsisik, ravn, fjellrype og fuglekonge. Om sommeren får de selskap av trekkfugler som heipiplerke, rødvingetrost, rugde, erler og enkeltbekkasin.

Hver juni arrangerer skogen Skógardagurinn, skogdagen, en helg med folkemusikk og festligheter. Høydepunktene er to miniløp på 2,5 miles (4 kilometer) og 8,7 miles (14 kilometer), lokalt produsert lammekjøtt fra grillen, kunstutstillinger og en tømmerhoggerkonkurranse.

Hallormsstaðaskógur ligger like ved Ringveien og er derfor et enkelt stopp på en 10-dagers leiebiltur langs Ringveien og Snæfellsnes-halvøya.

Hvis du vil bo i nærheten, finnes det mange fine hoteller på Øst-Island. For en mer rustikk opplevelse har skogen to campingområder, Atlavík i den lune delen av skogen og Höfðavík, som er litt mer komfortabel. Begge byr på en flott campingopplevelse på Island.

Nærmeste by er Egilsstaðir, den største byen på Øst-Island. Byen ble grunnlagt i 1947 og har over 2000 innbyggere, i tillegg til sykehus, flyplass og høyskole.

Egilsstaðir er et ideelt utgangspunkt for å utforske øst, og et praktisk stopp langs Ringveien. Herfra kan du også legge ut på tur til de avsidesliggende Østfjordene og Vatnajökull nasjonalpark.

Þórsmörk, Tors dal

Þórsmörk, som har fått navn etter den norrøne guden Tor, er et frodig naturreservat i det sørlige høylandet på Island. Området ligger i ly mellom tre isbreer: Tindfjallajökull, Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull.

Beskyttet mot vinden og varmet opp av fjellene rundt vokser det tett bjørkeskog i dalen, noe som er uvanlig på Island. Breelver som Krossá og Markarfljót slynger seg over dalbunnen.

Þórsmörk er et paradis for fotturer og markerer slutten på den berømte Laugavegur-stien og Fimmvörðuháls-ruten over til Skógar. Om sommeren kan du få øye på fjellrev, fjellrype og rødvingetrost mellom trærne.

Dalen er bare tilgjengelig om sommeren, siden veien krysser elver uten broer. De fleste reisende besøker området på en dagstur med superjeep til høylandet, som tar seg av elvekryssingene for deg.

Ásbyrgi, det skogkledde juvet

Ásbyrgi er et dramatisk, hesteskoformet juv på Nord-Island og en del av Vatnajökull nasjonalpark. På den lune dalbunnen ligger en av Islands største bjørkeskoger.

Juvet er rundt 2 miles (3,5 kilometer) langt og 0,7 miles (1,1 kilometer) bredt, med klipper på opptil 330 fot (100 meter). En klippeformasjon som kalles Eyjan, «øya», reiser seg midt i juvet.

Ved siden av stedegen bjørk og vier ble bartrær som gran, furu og lerk plantet mellom 1947 og 1977. Skogen og dammen Botnstjörn tiltrekker seg et rikt fugleliv.

Ifølge norrøn legende er juvet et hovavtrykk etter Sleipner, Odins åttebeinte hest. Geologer mener derimot at det ble formet av katastrofale breflommer fra elven Jökulsá á Fjöllum.

Ásbyrgi ligger langs Diamantsirkelen, rundt 45 minutter fra hvalsafari-byen Húsavík, og inngår i mange turer langs Diamantsirkelen.

Kjarnaskógur-skogen

Kjarnaskógur-skogen ligger like sør for Akureyri, hovedstaden på Nord-Island. Plantingen begynte i 1952, med mål om å omkranse byen med trær.

Siden den gang er over 1,5 millioner trær plantet, hovedsakelig bjørk og lerk. I dag har skogen mer enn 230 plantearter.

De rundt 1483 acres (600 hektarene) er perfekte for en dag ute. Her finnes nesten fem miles (7 kilometer) med opplyste stier, i tillegg til ruter i mer uberørt terreng og en 6 miles (10 kilometer) lang terrengsykkelsti om sommeren.

Om vinteren blir stiene til løyper for langrenn og snowboard. Fuglekikkere kan ta turen til skjulet ved Hundatjörn-myren for å se en rekke arter.

Etter en dag i skogen slapper mange reisende av ved den nærliggende Forest Lagoon på en 2-dagers nordlystur med liten gruppe og besøk i Forest Lagoon.

Öskjuhlíð-høyden og skogområdene

Öskjuhlíð-høyden, formelt Öskjuhlíðarskógur, ligger i hovedstaden Reykjavík. Den er lett å kjenne igjen på de høye bjørketrærne og den skinnende kuppelen på Perlan-museet og utsiktsplattformen.

Dette er Reykjavíks viktigste friluftsområde, med stier for turgåere og terrengsyklister. Noen av dem går ned til den geotermiske Nauthólsvík-stranden og videre mot kysten ved Seltjarnarnes-halvøya.

For hundre år siden så høyden helt annerledes ut. Den bød fortsatt på utsikt over Faxaflói-bukten, men besto av lite annet enn grus og stein. Området ble brukt som steinbrudd for byggingen av den gamle havnen. Det forlatte steinbruddet kan fortsatt besøkes.

Skogen tok form på 1950-tallet, da lokalbefolkningen plantet gran, bjørk, osp og furu. I dag vokser mer enn 80 treslag her, noe som viser hvor raskt skogplanting kan gi resultater.

På toppen kan du utforske islandsk natur og historie ved å besøke Perlan-museet. I nærheten står en gruppe bunkere bygget av amerikanske styrker under andre verdenskrig. De ble forlatt i 1945, men står fortsatt.

Elliðaárdalur-dalen i Reykjavík

Elliðaárdalur-dalen er en vakker park mellom to grener av Elliðaá-elven. Den føles tilbaketrukket selv om den ligger midt i Reykjavík.

De grønne dalene rundt Reykjavík er også flotte å oppleve fra hesteryggen. Du kan ri nær Rauðavatn og Heiðmörk naturreservat på en ridetur.

Mens du er i området, kan du besøke den nærliggende kunstinstallasjonen Chromo Sapiens ved Höfuðstöðin. Verket er laget av den islandske kunstneren Hrafnhildur Arnardóttir, også kjent som Shoplifter, og tar besøkende gjennom tre fargerike, hulelignende rom laget av syntetiske hårextensions. Lyd og tekstur gjør opplevelsen enda mer sanselig.

Húsafellsskógur-skogen

Húsafellsskógur er en vakker bjørkeskog nær Húsafell-området, kjent for turstiene og de geotermiske bassengene i nærheten. Trærne står i ly for hard vind og vær og kan bli opptil 13 fot (4 meter) høye, noe som er uvanlig på Island.

Húsafell er et flott utgangspunkt for geotermiske bad, brevandring og sightseeing. Mange besøkende velger en avslappende tur til Húsafell Canyon Baths, mens de mer eventyrlystne blir med på denne populære 4-timers brevandringen inn i hjertet av Langjökull-breen.

Fremtiden for Islands skoger

Skogplanting står sentralt i Islands miljøplaner av flere grunner. Den første er jorderosjon. Fordi så mye land brukes til sauebeite, blir mye av den lave vegetasjonen som holder jorden fruktbar, spist opp. Resultatet er gold mark. Erosjonen sprer seg lett over landskapet og truer områder som fortsatt kan opprettholde liv.

Livskvalitet er også viktig. Skoger gir folk et avbrekk fra bylivet og et sted å komme nærmere naturen. De tiltrekker seg også besøkende som søker både eventyr og ro. Nye skogområder er til glede for både lokalbefolkningen og reisende.

Biologisk mangfold er en annen drivkraft. Mangelen på skog på Island begrenser arter som gjerdesmett og gråsisik, som trenger skogshabitat for å trives. Det samme gjelder mange andre dyr og planter.

Den viktigste grunnen er likevel behovet for trevirke i landet. Tømmer brukes til mye, og mangelen gjør hverdagen vanskeligere. De fleste frøene som plantes, kommer fra ikke-stedegne arter. Islands egne arter, bjørk, osp og rogn, regnes nå som mindre tilpasset det varmere klimaet.

Før et nytt prosjekt starter, vurderer skogforvalterne også hvordan trærne tåler sommervarme, plutselige temperatursvingninger og tørke. Frivillig arbeid bidrar også, blant annet gjennom landgjenvinningsbevegelsen Landgræðsluskógar, som har plantet over én million småtrær i året siden slutten av 1980-tallet.

Likevel planter islendingene rundt tre millioner frø hvert år. Det nasjonale målet for skogbruket er å ha skog på 12 prosent av Island innen 2100. Det er lite sammenlignet med nivået før bosettingen, men gjør gjenplanting til en hjørnestein i bærekraftig turisme på Island og landets klimamål.

Utforsk Islands skoger

Det finnes mange måter å komme seg til Islands skoger på, og det beste alternativet avhenger av hvordan du liker å reise. De er fine å besøke året rundt, frodige om sommeren og med gyllen bjørk om høsten. Derfor er det verdt å sjekke

For deg som kjører selv

Hvis du liker å bestemme tempoet selv,gir en åtte dagers leiebiltur om sommeren langs vest- og sørkysten god tid til skogsturer. Den populære ukelange leiebilturen langs Ringveien og Den gylne sirkel om sommeren går også gjennom flere skogområder underveis.

For deg som vil på guidet flerdagerstur

Vil du heller overlate kjøringen til noen andre? En tre dagers nordlystur med isgrotting og Den gylne sirkel og en seks dagers guidet tur langs Ringveien stopper begge ved skoger og naturseverdigheter i flere regioner.

Hvis du helst vil ha fly og hotell inkludert, gir pakkereiser som en fem dagers nordlystur med isgrotting, et seks dagers nordlyseventyr eller en åtte dagers vinterpakke med nasjonalparker deg tid til å utforske skogområder i nærheten.

For deg som har kort tid

Har du dårlig tid? En dagstur med minibuss til Den gylne sirkel stopper ved Thingvellir nasjonalpark og furulunden Furulundur, mens reisende som bor i Reykjavik, kan besøke byens skoger og Heidmork på dagsturene som er nevnt ovenfor.

Opplev Islands vakre skoger

Island byr på et stort utvalg av ting å gjøre på Island, og en tur gjennom en av skogene er alltid verdt det. Bestill en av turene ovenfor, eller les mer om fotturer gjennom Islands vakre natur hvis du fortsatt vurderer hva du skal velge.