Islands skoger | Skogplanting i et treløst land

Planlegg reisen din forbi Islands isbreer og vulkaner ved å utforske landets ofte oversette grønne områder. Skogene på Island var en gang nesten borte på grunn av erosjon og avskoging, men landet har gjort store fremskritt med å plante nye trær og skape frodige områder i det dramatiske landskapet.

Mange av disse skogene er lett tilgjengelige med bil og kan inkluderes i leiebilturer som tar deg utenfor hovedveiene. De fleste skogsområdene finner du i øst og nord, hvor både naturlig bjørk og importerte treslag trives under gode forhold.

I øst ligger Hallormsstadaskogur, et av Islands største skogsområder, nær veiene som brukes av flere turer til Østfjordene. I nord passerer Diamantsirkel-turene både Asbyrgi-juvet og Vaglaskogur, hvor merkede stier gir mulighet for korte turer og guidede fotturer.

Mindre skoger finnes i sør og vest, ofte i nærheten av varme kilder, elver eller jordbruksområder. Her finner du bjørkelunder som Skogarreitur og gjenplantede områder som Thjorsardalur, Selskogur og Vatnshornsskogur. Thorsmork, en skogkledd dal mellom isbreer, kan også besøkes på en flere dagers tur på den islandske landsbygda.

Les videre for å lære mer om skogene på Island, hva som gjør dem unike og hvordan du kan oppleve dem på reisen din.

Høydepunkter

• Islands skoger er små, men vokser: Til tross for at Island har et rykte for å ha åpne vidder, har landet flere skoger, og bjørkeskog er mest vanlig. Gjenplantingsarbeid, særlig i områder som Hallormsstadaskogur (Islands største skog) og Thorsmork, øker gradvis landets tredekke.

• Avskogingen startet med de første bosetterne: Da vikingene kom for over 1000 år siden, var opptil 40 prosent av Island dekket av bjørkeskog. Men omfattende hogst til brensel og beitemark førte til nesten total avskoging i løpet av noen hundre år.

• Skogplanting og gjenplanting pågår fortsatt: Siden tidlig 1900-tall har miljøorganisasjoner og myndigheter plantet trær for å bekjempe jorderosjon, øke artsmangfoldet og gjenopprette tapte skoger. Ikke-naturlige arter som sitkagran, lerk og furu har blitt introdusert for å hjelpe skogene å vokse.

• Populære skogsområder for besøkende: Reisende som vil oppleve grøntområder på Island bør besøke Hallormsstadaskogur i øst, Thorsmork-dalen i sør og Heidmork naturreservat nær Reykjavik. Her finner du flotte turstier, campingplasser og et rikt fugleliv.

• Skogene bidrar i kampen mot klimaendringer: Island har som mål å bli karbonnøytralt, og skogene spiller en viktig rolle i å binde CO2. Flere trær betyr mer karbonopptak, og skogplanting er derfor en sentral del av Islands miljøstrategi.

Naturlige skoger på Island

Geologiske funn viser at Island har hatt en rik skoghistorie. Trær fra varmere klima, som sequoia og magnolia, dominerte landskapet sammen med bøkeskoger. Senere kom kuldetålende arter som furu, gran og or, etterfulgt av bjørk, rogn og osp.

Da menneskene først slo seg ned på Island for rundt 1150 år siden, var opptil 40 prosent av landet dekket av bjørkeskog og vierkratt.

Etter bare noen få hundre år med bosetting var skogene erstattet av beitemark, bart jordsmonn og ung gressvekst. Dette miljøskiftet regnes som et av de mest dramatiske eksemplene på avskoging i historien.

Avskogingen av Island

Hvordan forsvant Islands skoger på under tre hundre år? Faktorer som kaldere klima under den lille istiden, vulkanutbrudd og iskalde vinder som gjør det vanskelig for høye trær å vokse, spilte inn, men bare i liten grad. Hovedårsaken var menneskelig aktivitet.

For de første bosetterne var tømmer en livsnødvendighet, både som brensel i de kalde vintrene og til bygging av hus, båter og gjerder.

Den viktigste årsaken til avskogingen var at skogen ikke klarte å vokse opp igjen på grunn av beitedyr. De første bosetterne tok med seg ulike husdyr og ryddet skog for å lage beitemark. Jo flere dyr, jo mer skog måtte vike for å gi plass til drift og matproduksjon.

Senere forskning har vist at dette var en bevisst økonomisk strategi for å styrke husdyrholdet. Men det konstante beitet hindret skogen i å vokse opp igjen, og dermed forsvant stadig mer skog.

Det er vanskelig å klandre de gamle bosetterne. De måtte bruke alle ressurser for å overleve, og konsekvensene for naturen var umulig å forutse. De kunne heller ikke vite hvor krevende det skulle bli å plante nye skoger i fremtiden.

Skoger på Island i dag

Til tross for omfattende og langvarig avskoging finnes det i dag flere vakre skoger og skogsområder på Island.

Islands nasjonalparker forvaltes av Islands Skogvesen, og alle er vel verdt et besøk på reisen. Her får du en oversikt over de mest spennende skogene på Island.

Det finnes mange flere å utforske, men dette er de 26 skogene som forvaltes av Islands Skogvesen:

• Arnaldsstadaskogur: En liten, urørt skog i Øst-Island, kjent for frodig vegetasjon og nærheten til historiske gårder i Fljotsdalur.

• Asbyrgi-skog: Ligger i det imponerende Asbyrgi-juvet i Nord-Island, og trives i en hesteskoformet formasjon med røtter i norrøn mytologi.

• Furulundurinn: Denne furulunden var Islands første vellykkede forsøk på skogplanting, og er i dag kjent for rolige turstier og rikt fugleliv.

• Grundarreitur i Eyjafjordur: En mindre kjent skog nær nordkysten, perfekt for fotturer og avslapning i vakre omgivelser.

• Hallormsstadaskogur: Islands største skog, med mange treslag, turstier og en spennende historie om skogplanting.

• Haukadalsskogur: Skogen ligger i Haukadalur-dalen, kjent for en blanding av naturlig bjørk og importerte treslag.

• Jafnaskardsskogur: Et skjermet skogsområde med stort artsmangfold og rolige turstier, bare en kort kjøretur fra Reykjavik.

• Jorvikurskogur: En vakker skog i Øst-Island, hjem til den islandske blåosp.

• Kristnesskogur: Nær Akureyri, populær for sine velholdte turstier.

• Laugarvatnsskogur: Ligger ved Laugarvatn-sjøen og gir et flott bakteppe for besøkende til områdets varme kilder.

• Mela-Skuggabjargaskogur: Et avsidesliggende skogsområde kjent for sitt røffe landskap og mange treslag.

• Mogilsa: Ved foten av Esja-fjellet, hjem til Islands forskningsstasjon for skogbruk og eksperimentelle treplantinger.

• Mulakot: En liten, men historisk viktig skog i Sør-Island med sjeldne, gamle trær.

• Nordurtunguskogur: En stille skog i Borgarfjordur-regionen i vest.

• Reykjarholsskogur: En vakker skog i nord, tidligere kjent for geotermisk aktivitet og unik vegetasjon på grunn av varm jord.

• Selskogur: En fredelig bjørkelund og populær campingplass i vest, elsket av turgåere og naturfotografer.

• Sigridarstadaskogur: En godt bevart bjørkeskog mellom Akureyri og Myvatn, kjent for flotte høstfarger og rikt dyreliv.

• Skogarreitur: En sjarmerende skogslund i sør med Systrafoss-fossen.

• Stalpastadaskogur: Et rolig skogsområde med historiske bånd til Islands tidlige skogplanting, populært blant turgåere.

• Tumastadir: Området var helt uten skog før Skogvesenet startet planteskole her i 1944.

• Vaglaskogur: Hovedsete for Islands Skogvesen og en av landets største naturlige bjørkeskoger, kjent for turmuligheter og rekreasjon.

• Vaglir: En skog for både næring og rekreasjon, nær Akureyri i nord.

• Vatnshornsskogur: Skog i vest nær innsjøer og våtmarker, med unikt fugle- og dyreliv.

• Thjorsardalur: En gjenplantet dal i sør, ikke langt fra Reykjavik, med både bjørk og bartrær, nær vulkanske rester fra tidligere utbrudd.

• Thordarstadaskogur: Ligger i Fnjoskadalur-dalen, nær Godafoss-fossen.

• Thorsmork: Den kjente, skogkledde dalen i sør, omgitt av isbreer og fjell, med imponerende landskap og frodig vegetasjon.

Hallormsstadaskogur nasjonalskog

//www.youtube.com/embed/eL84bgusF1c?scheme=https&autoplay=1&mute=1

Hallormsstadaskogur i Øst-Island startet som et prosjekt for å fremme trevekst på islandsk jord. Skogen er et prakteksempel på landets skogplanting og ble Islands første nasjonalskog i 1905, da bjørkeskogen ved Hallormsstadur gård ble fredet.

I dag dekker Hallormsstadaskogur over 750 hektar og har mer enn 85 treslag hentet fra over 170 steder i verden. Skogen har 40 kilometer merkede turstier og er populær blant både naturelskere og turgåere.

Her kan du drikke friskt brevann fra bekker og plukke bringebær, rips og spiselig sopp (smørsopp, lerkesopp og bjørkesopp) som vokser i skogen.

Takket være det tette tredekket som gir ly mot Islands større rovdyr har Hallormsstadaskogur også et rikt fugleliv.

Mange fuglearter holder til her, blant annet gråsisik, ravn, fjellrype og fuglekonge. Om sommeren kommer trekkfugler som heipiplerke, rødvingetrost, rugde, linerle og enkeltbekkasin.

Skogen gir også gode muligheter for reir og mat til dyrene.

I juni kan du bli med på Skogardagurinn (Skogens dag), en helg med konkurranser, folkemusikk og festligheter. Høydepunktene er to miniløp – 4 og 14 kilometer – lokalgrillet lammekjøtt, kunstutstillinger og tømmerhoggerkonkurranse.

Planlegger du å besøke Hallormsstadaskogur, finnes det mange gode hoteller i Øst-Island. Foretrekker du det mer enkle, kan du velge mellom to campingplasser: Atlavik, idyllisk inne i skogen, og Hofdavik, med litt mer komfort. Begge gir deg en flott campingopplevelse på Island.

Nærmeste by er Egilsstadir, den største byen i øst, grunnlagt i 1947 som administrasjonssenter. Her bor over 2000 mennesker, og byen har både sykehus, flyplass og høyskole.

Egilsstadir er et perfekt stoppested for deg som utforsker østsiden av Island, og et godt utgangspunkt for turer rundt Ringveien. Byen er også et flott startpunkt for mer avsidesliggende turer til Østfjordene og Vatnajokull nasjonalpark.

---

• Se også: Dyreliv og dyr på Island og Elver på Island

---

Oskjuhlid-høyden og skogen

//www.youtube.com/embed/1HnkexrqJLI?scheme=https&autoplay=1&mute=1

Oskjuhlid-høyden, eller Oskjuhlidarskogur, ligger i Reykjavik og er lett å kjenne igjen på de høye bjørketrærne og den karakteristiske kuppelen til Perlan-museet og utsiktsplattformen.

Dette er Reykjaviks viktigste friluftsområde, med mange stier både for turgåere og terrengsyklister. Noen av rutene går helt ned til den geotermiske stranden Nautholsvik og videre mot Seltjarnarnes-halvøya.

For hundre år siden ville Oskjuhlid sett helt annerledes ut. Da var det flott utsikt over Faxafloi-bukta, men ingen utsiktsplattform, benker, skulpturer og ikke minst ingen skog slik vi ser i dag.

Den gang var høyden mest grus og stein, brukt som steinbrudd for byggematerialer til Reykjaviks gamle havn. Dette gamle steinbruddet kan fortsatt besøkes.

Oskjuhlid slik vi kjenner det i dag, tok form på 1950-tallet da lokalbefolkningen plantet gran, bjørk, osp og furu for å gi området nytt liv. Nå vokser det over åtti treslag her, et bevis på hvor raskt og effektivt skogplanting kan forandre et landskap.

På toppen kan du lære mer om Islands natur ved å kjøpe billett til Perlan-museet.

Et annet minne fra fortiden er bunkerne som ble bygget av amerikanske styrker under andre verdenskrig. De har stått tomme siden 1945, men kan fortsatt besøkes i dag.

Kjarnaskogur-skogen

//www.youtube.com/embed/2X1aU0d4puE?scheme=https&autoplay=1&mute=1

Kjarnaskogur-skogen ligger rett sør for Akureyri, «hovedstaden i Nord-Island». Skogen ble etablert i 1952 da kommunen plantet de første trærne med mål om å lage en skog som omslutter hele Akureyri.

Over én million trær har blitt plantet siden, hovedsakelig bjørk og lerk. Skogen er kjent for sitt mangfold, med over 230 ulike plantearter.

Kjarnaskogur dekker rundt 600 hektar og er perfekt for en dag med friluftsliv. Her finner du nesten sju kilometer opplyste turstier og utallige stier i terrenget.

Om sommeren er det en ti kilometer lang løype for terrengsykling. Om vinteren forvandles stiene til populære områder for langrenn og snøbrett. Vil du se fugler, kan du besøke fugletårnet ved Hundatjorn-myr for å observere mange ulike arter.

Vinaskogur – Vennskapsskogen

Vinaskogur, eller Vennskapsskogen, er egentlig ikke en skog, men en seremoniell hage. Den ble anlagt i 1989 som en del av det nasjonale landreparasjonsprosjektet Landgraedsluskogar, et initiativ for å gjøre jordsmonnet fruktbart og få trær tilbake på de treløse slettene.

Landgraedsluskogar-bevegelsen har siden stått bak planting av over én million trær hvert år.

Vennskapsskogen ble også etablert av Islands daværende president, Vigdís Finnbogadóttir, som et møtested for utenlandske statsledere. Gjester har plantet et tre for å markere vennskapet med Island.

En runde i Vennskapsskogen avslører mange plaketter på trærne, skrevet på giverlandets språk.

Skogens plassering skal minne besøkende om viktigheten av fred, vennskap og samhold. Den ligger i Karastadir-området i vest, på vei mot Thingvellir nasjonalpark.

Ellidaardalur-dalen i Reykjavik

Den Ellidaárdalur er en vakker park som ligger mellom to grener av Ellidaá-elven. Dalen føles overraskende avskjermet og uberørt, selv om den ligger midt i Reykjavik. Når du først er i området, bør du også ta turen innom den nærliggende kunstinstallasjonen Chromo Sapiens, hvor du kan vandre gjennom en serie fargerike og unikt utsmykkede grotter.

Húsafellsskogen

//www.youtube.com/embed/IdIpmvwTZ3Y?scheme=https&autoplay=1&mute=1

Húsafellsskogen er en vakker bjørkeskog i nærheten av Húsafell-området, kjent for sine flotte turstier og nærliggende geotermiske bassenger. Trærne her er godt beskyttet mot vær og vind, og kan derfor vokse opptil fire meter høye – noe som er uvanlig for islandske trær. Den lille byen Húsafell er et perfekt utgangspunkt for både geotermiske bad, brevandring og sightseeing. Mange besøkende unner seg en avslappende tur til Húsafell Canyon Baths. For de eventyrlystne anbefales en populær 4-timers isbretur inn i hjertet av Langjökull.

Fremtiden for Islands skoger

Skogplanting og kampen mot naturødeleggelse står sentralt i Islands miljøplan av flere grunner.

Først og fremst handler det om jorderosjon, et problem som forverres av at nesten all jord på Island brukes til sauebeite. Beitingen gjør at lavtvoksende vegetasjon, som er avgjørende for fruktbar jord, ofte blir spist opp, og jorden blir nærmest gold.

Denne typen erosjon kan spre seg over store områder og true stadig flere steder som fortsatt er livskraftige.

Økt livskvalitet er en annen viktig grunn til Islands miljøarbeid. Skoger og skogsområder gir både lokalbefolkning og besøkende et sted å koble av fra bylivet, oppleve naturen og lære mer om miljøet. Skogene tiltrekker seg alt fra friluftsentusiaster til de som søker ro og stillhet.

Å skape nye skogsområder er til glede for både fastboende og turister.

Islands lave biologiske mangfold skyldes i stor grad mangelen på skog. For eksempel er det få skogfugler som gjerdesmett og gråsisik, rett og slett fordi det ikke finnes nok leveområder for dem. Det samme gjelder mange andre dyr, fugler og planter på Island.

En av de viktigste grunnene til å fortsette – og øke – skogplantingen på Island, er behovet for trevirke. Tømmer brukes til mye i landet, og mangelen på denne naturressursen gjør hverdagen mer krevende.

De fleste nye trær som plantes i forbindelse med skogplanting, er ikke opprinnelige arter. Islands naturlige treslag er bjørk, osp og rogn, men disse regnes nå som lite egnet til å tåle det stadig varmere klimaet.

Andre faktorer som må vurderes, er hvordan trærne klarer seg om sommeren, hvor sårbare de er for plutselige temperatursvingninger, og hvor motstandsdyktige de er mot tørke. Alt dette må planlegges nøye før Islands Skogvesen setter i gang nye skogplantingsprosjekter.

Likevel plantes det rundt tre millioner trær i året på Island, og Skogvesenet ønsker å øke dette tallet gjennom mer informasjon og opplæring. Målet er at 12 prosent av Island skal være dekket av skog innen 2100. Det er kanskje bare en liten del sammenlignet med før bosettingen, men likevel en utvikling det er verdt å feire.

---

• Se også: Bærekraftig turisme på Island

---

Utforsk de islandske skogene

Det finnes mange fine måter å oppleve Islands vakre skoger på. Du kan for eksempel dra på leiebiltur i ditt eget tempo, eller bli med på en guidet tur over flere dager. Da slipper du å tenke på logistikken og kan bare nyte opplevelsene.

Leiebilturer

Disse turene tar deg med til noen av Islands mest spennende og naturrike steder, og du bestemmer selv tempoet.

• Legg ut på en 10-dagers leiebiltur rundt Ringveien og Snæfellsnes-halvøya, med mulighet til å besøke de fleste av Islands største skoger.

• En 8-dagers leiebiltur om sommeren langs vest- og sørkysten gir deg mange muligheter til å stoppe for en skogstur.

• Den populære 1-ukes leiebiltur om sommeren rundt Ringveien og Den Gylne Sirkel tar deg gjennom øyas indre og forbi mange skogsområder.

Ferdigpakkede turer

Ferdigpakkede turer gjør det enkelt å oppleve Island. Her er både fly, overnatting og aktiviteter inkludert, så du kan bruke tiden på å nyte turen.

• Dette 5-dagers vintereventyret med nordlys og isgrottetur gir deg mulighet til å legge inn besøk i nærliggende skoger.

• Bli med på en aktiv reise gjennom Islands naturfenomener med denne 6-dagers nordlysreise.

• Opplev Islands naturskjønnhet med denne komplette 1-ukes vinterpakken med nordlys, isgrotter og nasjonalparker.

Guidede turer over flere dager

Guidede turer over flere dager gir deg mange måter å utforske Islands natur på, med erfarne guider og ferdig planlagte ruter.

• Denne 3-dagers turen til Den Gylne Sirkel med nordlys og isgrotte tar deg innom flere parker og naturfenomener, inkludert noen av Islands skoger.

• Utforsk Nord-Islands natur på en 2-dagers nordlys- og skoglagunetur i liten gruppe.

• Denne 6-dagers guidede turen i liten gruppe følger hele Ringveien og gir deg mulighet til å oppleve skoger i alle regioner.

Dagsutflukter

Kortere dagsturer passer perfekt for deg som har begrenset tid, og gir deg konsentrerte opplevelser i Islands vakre landskap og skoger.

• Bli med på en ridetur nær Raudavatn, hvor du finner en liten skog og Heiðmörk naturreservat.

• En superjeep-dagstur til Thórsmörk tar deg med inn i det dramatiske landskapet i den kjente, skogkledde dalen.

• Bli med på denne minibussutflukten til Den Gylne Sirkel for å oppleve Thingvellir nasjonalpark og Furulundur-skogen.

Ofte stilte spørsmål om Islands skoger

Her har vi samlet svar på noen av de vanligste spørsmålene om skoger på Island:

Hvordan endrer Islands skoger seg med årstidene, og hva kan besøkende forvente?

Om sommeren er skogene grønne og frodige, perfekt for fotturer. Høsten byr på flotte farger i gult og rødt. Om vinteren ligger mange skoger under snø, noe som gir en helt spesiell stemning, særlig i Thórsmörk. Våren bringer nye blader og blomster, og er en flott tid for naturopplevelser.

Kan jeg campe i Islands skoger?

Camping er tillatt på tilrettelagte områder, som i Hallormsstaðaskógur. Regler for villcamping er strenge på Island, så sjekk alltid reglene før du setter opp telt.

Finnes det øko-hytter eller skogshytter for overnatting?

Ja, i Hallormsstaðaskógur kan du leie koselige hytter ved Lagarfljót. Húsafell har også miljøvennlige overnattingssteder omgitt av skog. Se denne oversikten over overnatting og glamping.

Har Islands skoger merkede stier for nybegynnere?

De fleste skogene på Island har godt vedlikeholdte stier. Hallormsstaðaskógur har for eksempel enkle, merkede løyper som passer for alle. Vaglaskógur er også et godt valg, med lette stier gjennom en av Islands største skoger.

Hva er de beste fotostedene i Islands skoger?

Thórsmörk er et toppvalg, med dramatiske landskap der skog, elver og isbreer møtes. Høstfargene i Hallormsstaðaskógur langs bredden av Lagarfljót er også et høydepunkt for fotografer.

Hvilke islandske skoger passer best for familier med barn?

De fleste skogene på Island er fine for barn, men ikke alle har fasiliteter som gjør det enkelt å besøke dem. Ellidaárdalur i Reykjavik er et godt valg for familier, med enkle turstier og lekeplass. Húsafell har også familievennlige stier, fosser og til og med et svømmebasseng i nærheten.

Klar for å oppleve Islands skoger?

Det finnes mange utendørsopplevelser å velge mellom på Island, og en fottur i en av skogene er alltid et godt valg. Bestill en av de populære turene over, eller les mer om fotturer i Islands natur hvis du vil utforske flere muligheter.

Har du besøkt Islands skoger? Hva synes du om Islands innsats for å reetablere skog for fremtiden? Del gjerne dine tanker og spørsmål i kommentarfeltet på Facebook nedenfor.