Den komplette guiden til Reykjavik sentrum

Utforsk noen av de beste opplevelsene i hjertet av Reykjavik! Hvilke bydeler utgjør selve sentrum, og hvordan har de blitt til? Hva gjør Reykjavik så spesiell, fra landemerker og gater til kultur? Les videre for å finne ut mer.

Sentrum av Reykjavik er selve hjertet av Islands hovedstad. Selv om Reykjavik er liten sammenlignet med andre hovedsteder, byr byen på en unik blanding av kultur, historie og sjarm som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Her finnes det utallige ting å gjøre i Reykjavik, og når du vil utforske mer, er det mange turer fra Reykjavik som tar deg utenfor bygrensene.

De fargerike gatene i 101 Reykjavik, postnummeret som samler sentrum, er fulle av karakter. Her finner du også mange av de beste overnattingsstedene i Reykjavik. Kjente landemerker som Hallgrimskirkja og Harpa konserthus gjør dette området til et obligatorisk stopp.

Selv om Reykjavik ikke er en storby, med under 250 000 innbyggere, har verdens nordligste hovedstad et utrolig livlig sentrum. En guidet byvandring i Reykjavik er en flott måte å oppdage byens unike atmosfære på.

Enten du vil shoppe i Laugavegur, bli med på guidede turer, smake på lokal mat eller bare nyte byens spennende historie, har sentrum av Reykjavik noe for alle. Er du kunde hos Guide to Iceland, kan du dessuten benytte deg av eksklusive VIP-tilbud og rabatter på restauranter, barer og butikker i området.

I denne guiden tar vi deg med til de mest spennende nabolagene og viser deg de beste stedene for å oppleve den ekte stemningen i Reykjaviks sentrum. Og litt til.

Høydepunkter

• Reykjavik har røtter tilbake til år 870, da Ingolfur Arnarson grunnla den første bosetningen. Byen vokste frem rundt havnen på 1700-tallet.

• Sentrum består av flere bydeler, hver med sitt eget særpreg.

• Kjente steder som Hallgrimskirkja og Harpa konserthus ligger midt i hjertet av Reykjavik.

• Sentrum byr på et mangfold av spisesteder, fra tradisjonell islandsk mat til internasjonale kjøkken, og passer for alle smaker.

---

• Se de beste tingene å gjøre i Reykjavik
• Bli kjent med de beste butikkene i Reykjavik

---

De viktigste severdighetene i Reykjavik

Reykjavik er en by full av sjarm, historie og unike opplevelser. Enten du er interessert i kultur, natur eller arkitektur, finnes det noe for alle. Her er fem severdigheter du ikke bør gå glipp av:

5. Harpa konserthus

Harpa er et mesterverk innen moderne arkitektur. Konserthuset er både et kulturelt samlingspunkt for musikk og arrangementer og et imponerende glassbygg som speiler byens naturfenomener. Her finner du også to utmerkede restauranter, butikker som Rammagerðin og opplevelser som Volcano Express.

4. Solfareren

Langs den vakre strandpromenaden i Reykjavik finner du Solfareren, en slående stålskulptur som symboliserer eventyrlyst, frihet og oppdagelse. Her får du et flott fotomotiv med utsikt over havet, fjellene og ofte spektakulære solnedganger.

3. Perlan

Perlan med sin futuristiske glasskuppel byr på et interaktivt museum som viser frem Islands naturfenomener og et nordlys-planetarium. Fra utsiktsplattformen får du panoramautsikt over Reykjavik, fjellene og havet. For å få mest mulig ut av besøket anbefales det å bestille billetter til Perlan på forhånd.

2. Islands nasjonalmuseum

Vil du lære mer om Islands rike historie og kulturarv, er Islands nasjonalmuseum stedet. Her får du en reise fra vikingtiden gjennom århundrer med kunst, kultur og hverdagsliv, helt frem til i dag – innsikt i hvordan nasjonen ble til.

1. Hallgrimskirkja

Hallgrimskirkja er et av Reykjaviks mest kjente landemerker, med et særpreget design inspirert av Islands basaltsøyler og vulkanske landskap. For en liten sum kan du ta heisen opp i tårnet og nyte en nydelig utsikt over byen, fjellene og kysten.

Lokale favoritter i Reykjavik

Sentrum av Reykjavik har et pulserende uteliv og mange spennende restauranter og barer for enhver smak. Her er noen av de beste barene og restaurantene i Reykjavik du bør få med deg.

Prikid

Prikid har siden 1951 vært en av Reykjaviks eldste og mest ikoniske kafeer. På dagtid er det perfekt for brunsj, lunsj eller en kopp kaffe mens du ser på folkelivet, og på kveldstid forvandles stedet til et av byens beste utesteder!

Her samles både lokale og besøkende som vil oppleve ekte Reykjavik-stemning.

Lemmy Bar og livescene

I et av Reykjaviks eldste bygg i Austurstræti 20 finner du Lemmy Bar og livescene, kjent for sin unike rockestemning. Her ligger byens eneste ekte ølhage, med over 50 ølsorter på tapp. Perfekt for både mat og sosialt samvær.

Stedet har fått strålende anmeldelser for både mat og atmosfære.

Monkeys Food and Wine

//youtube.com/embed/IkZaNwZxsRg?feature=shared&scheme=https&autoplay=1&mute=1

Monkeys Food and Wine er en moderne restaurant i Klapparstigur 28-30, med spennende retter inspirert av japansk og peruansk kjøkken. Dette er trolig et av de mest estetiske spisestedene du har vært på.

Restauranten deler lokale med den kjente Kokteilbarinn, så her kan du også velge blant mange gode cocktails.

Den sentrale beliggenheten gjør det enkelt å stikke innom mens du utforsker sentrum.

---

• Se også: Ut på byen i Reykjavik

---

Laugavegur, Bankastræti og Austurstræti

 Foto fra Wikimedia, Creative Commons, av joseph knecht. Ingen endringer gjort.

Laugavegur er handlegaten der alt starter. Sammen med sidegatene Bankastræti og Austurstræti utgjør den en pulsåre av lokal kultur som alle besøkende bør oppleve minst én gang.

Her finner du butikker, restauranter, gallerier, kafeer, barer og boliger. Dette er selve hovedpulsåren i hovedstaden.

Stikk innom steder som den ikoniske kaffebaren Te & Kaffi, den islandske yttertøysbutikken 66° North og den livlige Lebowski Bar. Ikke gå glipp av deilige bakverk eller pizza hos BakaBaka, og utforsk alle de andre barene og restaurantene i området.

Ofte ligger flere av disse stedene i samme bygg. Det betyr at ett hus kan romme en restaurant som blir nattklubb på kvelden, mens det bor folk i etasjene over.

Laugavegur ble opprinnelig anlagt av Reykjaviks fattigkomité i 1885 for å bekjempe arbeidsledighet. Den var veien inn til havnebyen fra landsbygda.

Etter hvert begynte folk å åpne butikker og tilby tjenester langs ruten for å fange opp kunder før de nådde de større butikkene nede ved sjøen.

Da de amerikanske styrkene kom til Island mot slutten av andre verdenskrig, økte etterspørselen etter uteliv og underholdning. Snart dukket det opp barer i sentrum, og lokalbefolkningen fikk smaken på å gå ut for å spise, danse og hygge seg.

Der Laugavegur møter Skólavörðustígur, starter Bankastræti. Gaten har fått navn etter Islands nasjonalbank (Landsbankinn), som åpnet i Bankastræti 3 i 1886.

I dag ligger byens forretningsdistrikt i Borgartún, mens Bankastræti er en naturlig forlengelse av Laugavegur, med mest butikker og spisesteder.

Forbi krysset med Lækjargata, den gamle kanalveien, forbinder Austurstræti hovedgaten med Kvosin Downtown Hotel og den Gamle havnen.

Her finner du de fleste islandske arkitekturstiler – alt fra gamle trehus fra handelsperioden og landets første betongbygg til moderne glass- og stålkonstruksjoner.

Guðjón Samúelsson dukker opp flere ganger i denne guiden – han har tegnet mange av Reykjaviks mest kjente bygg.

Et av Samúelssons tidligste verk finner du i Austurstræti 16 – byens største bygg da det sto ferdig i 1916. Det har vært hovedkontor for både Nasjonalbanken og Islands frimurerlosje.

I dag ligger restauranten Apotek Kitchen + Bar i første etasje av denne flotte betongbygningen, oppkalt etter byens apotek som holdt til her fra 1930 til 1999. Dette er et av Reykjaviks beste steder for mat og drikke, med en meny som kombinerer islandske og europeiske smaker og prisbelønte cocktails. Anbefales på det varmeste!

Bygget huser også Apotek Hotel, et luksuriøst boutiquehotell som matcher restaurantens eleganse. Perfekt for deg som vil bo komfortabelt og sentralt i Reykjavik.

Et annet flott bygg er Hressingarskálinn, ofte kalt "Hresso" i Austurstræti 20. Dette nyoppussede spisestedet og baren holder til i en tømmerbygning fra tidlig 1800-tall, som en gang var hjemmet til lensmann Árni Thorsteinson.

Hverfisgata og Skulagata

Hverfisgata er en av Reykjaviks viktigste gater, og strekker seg fra Hlemmur og ned til Lækjartorg. Selv om den går parallelt med handlegaten Laugavegur og har flere kjente bygg, har Hverfisgata lenge vært litt oversett av lokalbefolkningen.

De siste årene har gaten fått nytt liv, med små butikker, koselige kafeer og trendy restauranter. Nå er dette et område fullt av skjulte perler og ny energi.

Hverfisgata fortjente virkelig denne forvandlingen, med sine mange flotte og klassiske bygg. Det mest iøynefallende er Islands nasjonalteater, tegnet av Guðjón Samúelsson, og Safnahúsið (House of Collections), som du ser på bildet over. Nå er det en del av Islands nasjonalgalleri og absolutt verdt et besøk.

Men det er mer enn historie og gamle bygninger her. I Hverfisgata 12 finner du Röntgen, en lokal favorittbar og klubb i et vakkert fireetasjes hus fra 1910.

På dansegulvet kan det føles som om gulvplankene danser med deg. Et bevis på at dette gamle huset har tålt tidens tann.

Går du litt videre, kommer du til den uavhengige kinoen Bio Paradis – etterfølgeren til Regnboginn, som var åpen fra 1977 til 2010.

I Hverfisgata kan du spise på den fantastiske indiske restauranten Austur-India Félagið før du får med deg en live jazzkonsert på KEX Hostel, som holder til i en ombygd kjeksfabrikk i Skulagata 28.

Hlemmur og Nordurmyri

Vi beveger oss nå til Reykjavik 105, i utkanten av sentrum. Hlemmur, byens sentrale bussterminal, markerer stedet der mange mener at Laugavegur egentlig slutter, selv om gaten teknisk sett fortsetter litt over én kilometer østover.

Hlemmur har fått navn etter en liten bue som en gang gikk over Raudara (Den røde elven) i gamle Reykjavik. Elven finnes ikke lenger, men du kan følge Raudararstigur (Røde elvens vei) forbi den populære platebutikken Lucky Records og restauranten Jörgensen Kitchen & Bar.

Hlemmur var i flere tiår et tilholdssted for byens outsidere. På 1980-tallet var det også et fristed for unge punkere og folk uten fast tilholdssted, nettopp på grunn av den sentrale beliggenheten.

Lenge var Hlemmur et kulturelt knutepunkt som virket fastfrosset i tid – slitt og preget av byens marginaliserte miljøer.

Men i 2017 ble Hlemmur forvandlet til Hlemmur Mathöll, en av Reykjaviks beste mathaller. Nå er dette et populært sted for både lokalbefolkning og besøkende, med et bredt utvalg av matopplevelser i et trendy, restaurert lokale.

Rett ved siden av finner du Nordurmyri, et av de mest populære boligområdene.

Navnet på området Nordurmyri, som er avgrenset av Miklabraut i sør og Snorrabraut i vest, betyr «myren i nord» og viser til det gamle myrlandskapet som en gang dekket området.

De fleste husene her ble bygget på 1930-tallet, og gatene har navn etter personer fra de islandske sagaene Njála og Laksdøla, samt Landnåmsboken.

Alle hagene vender mot sør, slik at beboerne får mest mulig sol og gode muligheter til å dyrke planter og blomster.

Gjennom årene har nabolaget vært kjent for å tiltrekke seg kunstnere, akademikere og musikere. Nordurmyri arrangerer av og til livlige nabolagsfester, der gatene pyntes og det blir livemusikk, markeder og verksteder på utvalgte sommerdager.

Skólavörðustígur og Thingholt

Et kart som viser hva som vanligvis regnes som Thingholt, selv om det er uenighet om de nøyaktige grensene.

Et av Reykjaviks mest kjente landemerker er uten tvil Hallgrimskirkja, et arkitektonisk mesterverk som troner på Skólavörðuholt. Navnet på høyden er rundt to hundre år eldre enn kirken.

Foran Hallgrimskirkja står en statue av oppdageren Leiv Eiriksson, på stedet der det tidligere sto et steintårn kalt Skólavörðan (Skolevardet) – et monument reist av studenter på 1700-tallet som en del av en hjemkomsttradisjon.

Tårnets siste utgave, som ble bygget i 1868 på oppdrag fra guvernør Árni Thorsteinsson, kan regnes som Reykjaviks aller første menneskeskapte landemerke.

Stien opp til tårnet fikk navnet Skólavörðustígur (Skolevardveien), men selve tårnet ble revet i forbindelse med 1000-årsjubileet for Alltinget, Islands nasjonalforsamling.

For å markere jubileet fikk Island en stor statue av Leiv Eiriksson i gave fra USA, og den står nå på det gamle tårnets plass, vendt mot Skólavörðustígur.

I dag er Skólavörðustígur en av byens mest populære gater. Nederst i gaten finner du den fargerike regnbuegata, et ikonisk innslag malt for å feire mangfold og inkludering.

Denne fargerike veien har blitt et kjært symbol på Reykjaviks åpne og inkluderende atmosfære og homokulturen på Island. Både lokalbefolkningen og besøkende trekkes mot de sterke fargene, som gir byen et ekstra løft av glede.

Langs gaten finner du et stort utvalg av restauranter, butikker, designforretninger og kafeer. Blant de mange spisestedene er Kol Restaurant en lokal favoritt for deg som vil ha en utsøkt matopplevelse. Dette er også søsterrestauranten til Kol Delí, et perfekt sted for en rask matbit på farten.

Noen av byens mest historiske bygninger står fortsatt her, som Hegningarhusid, Islands eldste fengsel.

Til venstre for Skolavorduhaed-høyden ligger boligområdet Thingholtin, kjent for sine gamle og fargerike trehus og bølgeblikk.

Ta en rusletur ned hovedgaten Midstraeti for å se de bevarte husene fra 1800-tallet, som har vært hjem for noen av Islands mest kjente intellektuelle og poeter.

Områdets største attraksjon er kanskje Menntaskolinn i Reykjavik, byens eldste videregående skole og et landemerke i bybildet. Bygningen ble reist i 1846, men skolen har røtter helt tilbake til 1056.

For deg som ønsker å bo i området, tilbyr Thingholt by Center Hotels en stilig og komfortabel boutique-opplevelse bare noen skritt fra dette historiske landemerket.

Sist, men ikke minst, finner du Einar Jonsson-museet og skulpturhagen, en skjult perle midt i byen som mange besøkende overser.

Einar Jonsson er Islands mest anerkjente billedhugger, kjent for mesterverk som Ingólfur Arnarson-statuen på Arnarholl-høyden. Museet ligger rett ved siden av Hallgrimskirkja.

Grjotathorpid og Kvosin

Grjótaþorp er et av Reykjavíks eldste nabolag, med hus som stammer fra tiden før byen fikk en egen byplan. Derfor finner du her sjarmerende, kronglete gater og hus som ligger litt hulter til bulter, noe som bare gir området ekstra karakter.

Akkurat som Skuggi-gården og Skuggahverfi vokste området frem rundt en liten gård kalt Grjótið (Steinen) på midten av 1700-tallet, og fikk senere navnet Grjótaþorp (Steinlandsbyen).

Et kjent landemerke i bydelen er Unuhús på Garðastræti 15. Huset er oppkalt etter Una Gísladóttir, en kjær venn av de fattige som drev et rimelig gjestehus her.

På begynnelsen av 1900-tallet ble Unas hus et samlingssted for kulturfolk, med stamgjester som forfatterne Þórbergur Þórðarson og Halldór Laxness, Islands første Nobelprisvinner i litteratur.

Grjótaþorp starter ved Aðalstræti (Hovedgaten), som også markerer starten på Kvosin Downtown Hotel. På Aðalstræti 10 står fortsatt det eldste huset i sentrale Reykjavik, som ble bygget i 1762 som en del av sheriff Skúli Magnússons industrialiseringsprosjekt.

I 2001 ble et vikinglanghus fra 900-tallet gravd frem på Aðalstræti 16, og dette er nå åpent for publikum som hovedattraksjon i Aðalstræti og Utgravningsmuseet.

Utviklingen av Kvosin markerer både starten på Islands bosetting og Reykjavíks industrialisering, og derfor regnes området som Reykjavíks fødested.

Kvosin grenser til Aðalstræti, Lækjargata og Tjörnin. I dag er Tjörnin et av de vakreste stedene i sentrum, og her finner du også Rådhuset.

Rundt denne idylliske fuglekolonien er det mye å oppleve – fra de gamle husene langs Tjarnargata (Pond Street) til de frodige parkene Hljómskálagarður og Hallargarður.

Du finner også flere museer i nærheten av innsjøen, blant annet Islands nasjonalmuseum og Reykjavik kunstmuseum. Med Reykjavik City Card får du dessuten fri tilgang til byens mange museer!

Harpa og den gamle havnen

For et land som alltid har vært avhengig av fiske, har den sjarmerende og fargerike gamle havnen i Reykjavik, kjent som Reykjavíkurhöfn, alltid vært viktig. Opprinnelig var dette en naturlig vik, som etter hvert ble omkranset av et nettverk av trebrygger.

Disse bryggene var kun egnet for mindre båter, så større skip måtte ankre langt ute fra land.

Byggingen av en ordentlig havn var et hett diskusjonstema i flere tiår, men etter en voldsom storm i 1910 som ødela mange skip, ble det fart på sakene.

Etter denne katastrofen bestemte myndighetene seg for å finansiere byggingen av en havn, og i 1913 kunne endelig store skip legge til kai i Reykjavik.

Utbyggingen av de nye bryggene var det største industriprosjektet landet hadde sett. Reykjavik havn var hovedhavnen frem til 1960-tallet, da den større Sundahöfn ble bygget.

I flere tiår etter dette var det mest småfiskere og båteiere som brukte den gamle havnen. Den var også base for Islands kystvakt.

I dag yrer havnen av liv. De blå industribyggene fra 1930-tallet huser nå sjømatrestauranter, kafeer, kulturattraksjoner og hvalsafariturer som går daglig fra bryggene.

Vi anbefaler et besøk på Sjøfartsmuseet i Grandi-området – en flott måte å lære mer om havnen og hvordan havet har formet Island.

Men én utvikling har forandret havneområdet mer enn noen annen siden det ble bygget.

Harpa konserthus og konferansesenter, som ble ferdigstilt i 2011, er i dag et av Reykjaviks mest kjente landemerker. Den lokale kunstneren Ólafur Elíasson har designet bygget sammen med det danske arkitektfirmaet Henning Larsen Architects.

Harpa er fortsatt et midtpunkt i byens kulturliv, med alt fra konserter og konferanser til utstillinger og festivaler. Her finner du også Volcano Express, en opplevelse som tar deg med på en spennende reise gjennom Islands vulkanske historie.

I tillegg til det storslåtte konserthuset, var det opprinnelig planer om World Trade Center, hotell, leiligheter, butikker og et stort parkeringsanlegg i området. Finanskrisen i 2008 satte imidlertid en stopper for disse ambisjonene.

Planene om et nasjonalt konserthus har vært diskutert siden 1880-tallet, og til tross for økonomiske utfordringer valgte islandske myndigheter å fullføre prosjektet. Resultatet ble et arkitektonisk landemerke som raskt ble en kjær del av Reykjaviks kulturliv.

Bygget har en fasade med over 700 glasspaneler, designet av den islandske geometri-eksperten Einar Þorsteinn Ásgeirsson. Hvert panel har sin egen form og LED-lys som gir spektakulære lysshow på mørke vinterkvelder.

I dag er Harpa hjem for Islands symfoniorkester, samt en rekke utstillinger, konserter og kulturelle arrangementer.

Gamle Vesturbær og Hólavallagarður

Vesturbær er et stort område i Reykjavik som strekker seg fra sentrum og ut mot Seltjarnarnes. Navnet betyr Vestbyen, mens området nord for Hringbraut kalles Gamli Vesturbærinn (Gamle Vestbyen), som du ser på kartet over.

Akkurat som Grjótaþorp var dette tidligere et arbeiderstrøk, men i dag er slike klasseskiller stort sett borte. Vesturbær regnes nå som en forstad til 101 Reykjavik.

Et hyggelig sted å besøke i området er Landakot, en grønn høyde med dype røtter i Islands katolske historie. Her bygde franske katolske prester et lite kapell ved gården sin i 1864.

Noen år senere ble kapellet erstattet av en trekirke, og dette markerte starten på dette historiske stedet.

Etter første verdenskrig ønsket den katolske kirken på Island et større gudshus. Arkitekt Guðjón Samúelsson fikk oppdraget og tegnet den nygotiske Landakotskirkja i 1929.

Et annet viktig bygg i området er Landakotsspítali, bygget i 1902. Da byen trengte et nytt sykehus, men manglet penger, bidro katolikker med støtte fra Europa. Staten tok senere over driften, og i 1930 ble Landsspítalinn (Islands nasjonale universitetssykehus) etablert.

Mellom Landakotskirkja og Tjörnin finner du et av de mest populære stedene i sentrum. Hólavallagarður er en kirkegård fra 1800-tallet, kåret til en av Europas vakreste av National Geographic i 2014.

Parken er et av byens mest stemningsfulle steder. Høye bjørk, vier og grantrær omkranser smale stier og grå gravsteiner.

Blant dem som har fått sin siste hvile her, finner du Jón Sigurðsson, lederen for Islands uavhengighetskamp, Hannes Hafstein, poet og politiker, og Bríet Bjarnhéðinsdóttir, en pioner for kvinners stemmerett på Island.

Ta en rolig spasertur gjennom denne vakre gamle gravlunden og kjenn hvordan byens støy forsvinner. Her kan du virkelig kjenne på historien blant Reykjavíks mest minneverdige innbyggere.

Med 101 Reykjavíks bosettingshistorie, handelsrøtter, monumentale bygg og kulturelle sjarm, er det ikke rart at sentrum er Islands mest populære område.

Både bedrifter og privatpersoner velger ofte det gangvennlige sentrum som sitt foretrukne sted. Her får du en mer urban livsstil, mindre avhengig av bil, og det tiltrekker folk i alle aldre.

Det store antallet besøkende kan legge press på sentrum, men det gjør også hovedstaden mer levende enn noen gang.

Når du besøker sentrum, anbefaler vi at du blir kjent med den lokale kulturen. Velg lokale butikker fremfor internasjonale kjeder, og ta deg tid til å oppleve miljøet rundt deg.

Da støtter du ikke bare det lokale næringslivet, men får også en mer ekte og minneverdig opplevelse under oppholdet ditt.

Reykjavíks historie og utvikling

Reykjavik like før 1840. Foto fra Wikimedia, Creative Commons, av Sigfús Eymundsson'. Ingen endringer gjort.

Ifølge sagnet kastet Islands første bosetter, Ingólfur Arnarson, sine høysete-stolper i havet da han kom til Islands kyst rundt år 870, og lovet gudene å slå seg ned der de drev i land.

Det tok Ingólfur og mennene hans fire år å finne stolpene. Sommeren etter bygde de gården sin på stedet han kalte Reykjavik – Røykbukta.

Dagens Reykjavik begynte å vokse rundt havnen på 1700-tallet, og spredte seg derfra i flere retninger. Den gamle havnen og Kvosin Downtown Hotel markerer starten på byens historie.

Her ble handel og næringsliv samlet, og derfor ble disse to nabolagene kjent som Miðbærinn – byens sentrum.

Gjennom dette området gikk kanalen Lækjargata, som skilte handelsområdet fra landsbygda.

Området vest for kanalen ble kalt Vesturbær (Vestbyen), mens den østlige delen fikk navnet Austurbær (Østbyen). Her vokste ulike nabolag frem.

De sentrale havneområdene og Austurbærs Þingholtin ble hjem for kjøpmenn og næringsdrivende, mens Grjótaþorp og Vesturbær var arbeiderstrøk.

I dag har Reykjavik vokst langt forbi disse gamle grensene, og de første forstedene regnes nå som sentrale bydeler.

Den gamle klassedelingen mellom bydelene merkes fortsatt litt, men i det store og hele bor folk fra alle samfunnslag i sentrum.

101 Reykjavik

101 er postnummeret som dekker bydelene i sentrum. Selv om nabolagene med postnummer 105 og 107 er forsteder, kan du enkelt gå dit fra sentrum.

Akkurat som i andre bykjerner er befolkningstettheten størst i denne delen av byen. I over hundre år har sentrum hatt sin egen type innbygger, kjent som «miðbæjarrotta» – eller «sentrumsrotte» på norsk.

Selv om kallenavnet kan høres litt slemt ut, brukes det med et glimt i øyet. De fleste fastboende i sentrum bærer det med stolthet.

Sentrum har alltid tiltrukket seg et mangfoldig miljø, men er særlig kjent for å være hjem for bohemer, kunstnere, musikere og evigunge sjeler.

Videoen øverst i artikkelen viser traileren til den islandske regissøren Baltasar Kormákurs debutfilm, passende nok kalt 101 Reykjavik.

Dette mørke og satiriske byportrettet handler om en typisk sentrumrotte, Hlynur, en 30-åring som bor hjemme hos moren og tilbringer mesteparten av tiden på baren Kaffibarinn.

Selv om denne smått deprimerte, men elskede karakteren ikke representerer alle i sentrum, er han basert på en realistisk stereotypi. Høye boligpriser og levekostnader gjør at mange i sentrum lever et liv på farten.

De siste årene har 101 Reykjavik fått flere korttidsutleiere og økte leiepriser. Myndighetene har innført nye regler for å balansere behovene til fastboende og den voksende turistnæringen.

Målet er å bevare sentrumsmiljøet og sikre at det fortsatt er tilgjengelig for lokalbefolkningen.

Det kan være utfordrende å bo i sentrum, men fordelene ved å bo midt i byen er mange. Her får du en livsstil du ikke finner i forstedene eller andre steder i landet.

Opplev mer enn Reykjavik – bli med på turer over hele Island

Det er mye spennende å gjøre i Reykjaviks sentrum, med en blanding av historie, kultur og moderne opplevelser som gjør byen til et must på Island. De livlige gatene, de unike butikkene, restaurantene og de historiske stedene gir deg en ekte følelse av byen.

Vil du oppleve mer av Island, finnes det mange turer som tar deg med til landets naturfenomener. Dagsturer fra Reykjavik gir deg muligheten til å utforske mer av Island.
Vi anbefaler en dagstur rundt Den Gylne Sirkel og en tur langs Sørkysten, eller spennende opplevelser som vulkanutflukter eller nordlysjakt om vinteren.

Guidede flerdagersturer gir deg en bekymringsfri reise med erfarne guider, mens leiebilturer gir deg friheten til å utforske Islands landskap i ditt eget tempo.

Uansett hva du velger, er Reykjavik det perfekte utgangspunktet for uforglemmelige opplevelser på Island.